Skøytesport - toppbanner Toppbanner Skøytesport
  Artikler/reportasjer    Arkiv    Debatt    Om oss    Tilbakemeldinger   

Region Sør på is i Calgary


Fra venstre: Jenny Nordby, Hanna Thorød, Mats Roger Jensen, Julie Lund Rauan, Maren C. S Jørgensen, Sondre Skarli, Anders Nummedal, Fredrik van der Horst, Mads Haugen og Marte Skaali (skimtes).

Dette er en reiseskildring fra Region Sør sin treningssamling i Calgary. For undertegnede, som var førstereis over dammen, fortonet det hele seg som en drøm på mange måter. Skulle jeg være så heldig å komme til himmelen, håper jeg isen er like bra som i Calgary!

Vi startet vår strabasiøse tur over dammen tidlig torsdag morgen den 27. juli. Første etappe for vår del var til London. Her skulle vi mellomlande og videre med fly til Toronto. Heathrow er kanskje ikke verdens mest spennende sted å lande men du verden så langt det er mellom utgangene på denne plassen. Det ble med hurtig gange opp til gaten for så å hive seg videre på veien mot Toronto. Flytiden var ca åtte timer, så her fikk tålmodigheten og sitte-egenskapene virkelig satt seg selv på prøve. Flyet hadde vel ikke mer enn tatt av før Ipoder, pc’er og annet ”stæsj” var på plass så de unge håpefulle fikk tiden til å gå. Vel fremme i Toronto hadde vi tid til litt mat og drikke før siste etappe på turen sto for tur. Harald (van der Horst) tok med Sondre (Skarli), populært kalt Sandra, og Mats Roger (Jensen) på et fly som gikk en time før oss andre slik at transport fra flyplass til campus var klart da vi kom frem. Etter ca 26 timer på farten nådde vi endelig frem til bestemmelsesstedet for reisen. Vel innlosjert tok det ikke mange minuttene før søvnen tok knekken på oss. Heldigvis kom vi bort relativt sent på kvelden, så problemene med tidsforskjellen merket vi lite til.

Første dag foregikk i relativt rolig tempo med tilvenning på is og kartlegging av hvor kan vi få tak i mat. Dette med mat var noe som konstant var et tema. Jeg var klar over og svært bevisst på at alle skulle fylle på nok underveis hva næring angikk, men at de skulle spise så mye hadde jeg ikke forestilt meg i min villeste fantasi. Stort sett ble det servert mat hver annen time hadde jeg inntrykk av, men det gikk ned på høykant.

Treningsmessig gjorde vi to økter hver dag med sykkel innimellom så ikke beina skulle bli helt ihjelkjørt. Når det gjelder sykkel, så var ikke det så enkelt å få til i begynnelsen da få av oss var godt kjent, men det løste seg etter hvert. På is ble den første uka brukt må veldig mye langt og rolig. Gutta var oppe i litt i underkant 85 runder nede i stilling på noen av øktene, mens jentene nærmet seg ca 70. I hallen var forholdene upåklagelige med ca 14-15 grader hver dag og aldeles strålende isforhold. Vi hadde treningstider stort sett mellom 7-9 på morgenen og 14-16 på ettermiddag. Det var litt murring fra enkelte da de regnet seg frem til når de måtte opp for å være klare til første økt, men etter en dag eller to var dette helt greit. Fra mitt synspunkt så var det helt ypperlig å trene så tidlig, enkelt og greit fordi vi nesten var alene i hallen på dette tidspunktet. De eneste som stort sett holdt oss med selskap var noen japser, men dette gikk helt greit. For de fleste av oss var de også en severdighet i seg selv fordi deres disiplin og respekt ovenfor trenere og støtteapparat var enorm. Ingen gikk utpå isen før alle sto oppstilt langs isflaten og hilste treneren felles med et ord som hørtes ut som ”mas”. Dette ordet ble gjentatt etter hver repetisjon i det de passerte treneren. I begynnelsen fortonet dette seg som en sjarmerende sak, men etter hvert ble det mer lik det ordet betyr på norsk. Da undertegnede ymtet frempå at vi også skulle begynne med slik oppstilling på morgenen, ble det liv i leiren.

Første fridag kom etter en uke og det var planlagt felles shopping tur ned til byen. Noen innslag av kultur og severdigheter skulle vi også innom så det ikke ble alt for ensidig. Etter shopping og litt trasking rundt i byen dagen avsluttet med en superspurt i byens gater da noen oppdaget Jeremy Wotherspoon. For å sette et ordentlig punktum på dagen fikk vi en norsk busssjåfør. Han var selvfølgelig fra Larvik!

Siste uka brukte vi til litt skarpere trening på is. Da de lave rundene gikk relativt lett, så vi fikk veldig viktig fartstrening uten å måtte jobbe veldig hardt for det. Nå begynte også de store kanonene å komme på isen, så det ble mye å se på og læringskurven var relativt bratt for noen. Hele Telfort-laget var på plass, og noen stabile 35-løpere fra Japan var også på is. Det fascinerende med anlegget var at de til enhver tid hadde is som var helt fri for sår før hver eneste trening – selv etter tre timer med ”public skating” og x antall runder med hockeyskøyter. Da ny preparering var ferdig, var isen helt jevn, ikke ett sår eller ujevnhet. Disse folka la sjela i å produsere knall is til alle. For oss som er vant til både det ene og det andre, så fortonet det hele seg som noe litt uvirkelig. Kontrastene blir ganske store i forhold til Hamar om sommeren med 4-5 grader og oppgått is.

Da helgen kom, deltok vi i ”Summer Classic”, som er et stevne ikke helt ulikt ”oval-finalen”. De aller fleste valgte å gå ”allround short”-konkurransen, som var en minifirkamp med 500-1000-1500-3000. Resultatmessig ble det en haug med personlige rekorder – faktisk først og fremst på de lengre distansene da vi ikke hadde toppfarten helt inne. Det ble også flere med norske bestenoteringer med Fredrik (van der Horst) og Marte (Skaali) i spissen. Marte sprengte grenser for seg selv med en rekke supersterke resultater. Spesielt må det fremheves at hun gikk 3000m på 4.22. Før dette hadde hun prikket inn bestenoteringer på 1000m og på 1500m. Fredrik tangerte 500m-rekorden og satte bestenoteringer på 1000, 1500 og 3000 samt et par sammenlagt. Alle løpene hans var førsteklasses, men jeg vil nok trekke frem 3000 som sterkest da han er første 16-åring under 4 minutter med 3,57. På 1000 og 1500 ble det 1.13,6 og 1,52,6. Julie (Rauan) satte også bestenotering for jenter 15 med 4.34.8 og føyde seg flott inn i rekken av flotte prestasjoner. Den med størst fremgang må vel sies å være unge, håpefulle Mads Haugen eller ”Machaugen” som han kalles. Gutten har gått 2-3 år på skøyter og gikk 1.18 og 2.01 samt 4.18. Utrolig sterkt! Totalt ble det 9-10 rekorder og mange flotte resultater som vi skal bygge videre på.

Da søndagen var bortimot slutt vendte vi nesa hjemover og satte oss på direkte flyet til London. Der ventet et lite kaos og noen svært vennliginnstilte SAS medarbeidere som servet oss på en flott måte. Etter litt venting og litt mer løping rakk vi avgangen bare 2 timer forsinket.

Jeg vil takke alle løperne for en flott tur. De har vært fenomenale alle sammen og en utrolig flott gjeng å være på tur med. Undertegnede er utrolig stolt over å kunne vise frem en flott gjeng med ungdommer som viser en slik glede og entusiasme rundt det de driver med. Til alle dere som lurer på om det er verdt å reise så langt for å trene og bruke så mye penger på det så er mitt svar et rungende ja. Det er bare å reise og nyt hvert eneste minutt dere er på isen for jeg har vanskelig å forestille meg at det kan det være bedre noe annet sted. Jeg vil også benytte anledningen til å takke Harald som har gjort en enormt flott jobb for utøverne og meg selv. Han har stått på døgnet rundt med matlaging, filming av trening, massering og organisering. Uten han vil vi stått der som en gjeng ”sopper på tur” helt uten kontroll på noen ting!

 

(c) Skøytesport 2012
Webredaktør: Nils Einar Aas
Gjenbruk og reproduksjon av Skøytesports tekst og illustrasjoner er ikke tillatt uten etter avtale med redaksjonen. Ved referanser/linker til våre sider, skal Skøytesport oppgis som kilde og med link til den fullstendige artikkelen. Linkede sider må åpnes i fulle/egne vinduer, og IKKE inne i en ramme/frame eller på andre måter som kan gi inntrykk av at materialet er publisert av eller tilhører andre enn Skøytesport.

Websidene er tilrettelagt og vedlikeholdt av Publikant.