 Jevgenij
Grisjin ble født i Tula sør for Moskva den 23. mars 1931. Han blir
en av de største skøytekonger verden har sett. Ikke minst teknisk
var han finslepen og i en klasse for seg. Men det var ikke som
skøyteløper han først deltok internasjonalt – det var som syklist i
sommer-OL i Helsinki i 1952.
Ikke sjelden har skøyteløpere også vært
fremragende syklister. Grisjin var i likhet med Sergejev sprinter,
det var de to korteste distansene 500 og 1500 meter han behersket
best. Men til forskjell fra de fleste sprintere kunne Grisjin gå
skapelig også på de lengre distansene. Dette skal han bevise flere
ganger.
Hans gjennombrudd som skøyteløper kom under VM i
Sapporo i 1954. Der vinner han 500 meteren og blir nummer 2 på 1500.
Sammenlagt blir det bronse, bak landsmennene Sjilkov og Gontsjarenko.
Grisjins først verdensrekorder kommer i 1955,
typisk nok på Medeobanen. Med 2.09.8 blir han først under 2.10 på
1500 meter. To dager senere setter han enda en rekord, denne gangen
med 1.22.8 på den sjeldne 1000 meteren.
I 1956 går de olympiske vinterleker i Italia.
Skøyteløpene går på en naturlig innsjø, Missurina -sjøen. Russerne
har en fyldig skøytetropp, og de er favoritter på alle distansene.
Allerede i prøveløpene på banen setter Grisjin verdensrekord på 500
meter med sterke 40.2. Under selve olympiaden blir det gullmedaljer
på både 500 og 1500 meter. På den siste distansen deler han gullet
med landsmannen Jurij Mikhailov, en annen teknisk begavelse. Tiden
de oppnår 2.08.6, er selvsagt verdensrekord. Ryktene om Medeobanen
er for lengst forstummet, tidene er reelle nok.
Senere i olympiasesongen går EM i Helsingfors. Der
blir det en fryktelig duell mellom vår kommende skøytekonge Knut
Johannesen og Grisjin. Russeren opparbeider forsprang på de to korte
distansene. Etter en knallgod 10 000 meter tar ”Kuppern” igjen
nesten hele forspranget. Men han mangler 1 sekund, sprinteren
Grisjin er blitt europamester. Hans eneste allroundtittel. Med tre
gull og en bronse fra VM i lomma kan Grisjin summere 1956 som sin
beste sesong.
De neste olympiske leker i 1960 skal bli et nytt
høydepunkt for Grisjin. På 500 meteren får han et meget stygt
feilskjær ved utgangen av siste sving. Som ved et mirakel kommer han
seg i mål til en ny gullmedalje. Tiden er den samme som i Missurina,
40.2. På 1500 meter er forholdene noe ulike, kastevinder feier over
banen oppe i de californiske fjell. Vår egen stjerne, Roald Aas,
kaldt den evige toer fordi han som regel må stille bak Knut
Johannesen på resultatlistene, får noen harde vindstøt. Trolig er
disse bare til hjelp, han passerer mål på 2.10.4, bestetid så langt.
Etterpå kryper han under dyna i landsbyen, han har liten tro på at
det vil holde til gull. I et senere par starter så Grisjin. Aas tid
holder enda. Grisjin åpner i voldsomt tempo. Da klokka ringer er han
3 sekunder foran nordmannen. Men så tar kreftene slutt, sisterunden
blir lang, det er en stokk stiv Grisjin som skjærer mållinjen, på
samme tid som Roald Aas. Dermed kan en russer og en nordmann ta
plass på toppen av podiet og motta hver sin gullmedalje. Dermed har
Grisjin forsvart begge sine gullmedaljer fra lekene 4 år tidligere
og på de samme to distanser. Ingen skøyteløper har noensinne kopiert
dette.
I 1963 blir en ny barriere brutt på Medeobanen.
Den 27.januar går Grisjin 500 meteren på 39.6, første løp under 40
sekunder. Dagen etter presser han likegodt tiden en tidel ned.
I 1964 er det ny olympiade. Grisjin nøyer seg nå
med å starte på den korte distansen. Og det går bra, han får
sølvmedalje. Og igjen delt med en nordmann, Alv Gjestvang.
Som en slags krone på verket starter Jevgenij
Grisjin i sin fjerde vinterolympiade i 1968. Han er nå nærmere 37
år. Det blir fjerdeplass på sprinten. Men med tiden 40.6 er han bare
tre tideler fra gullmedaljen! Med dette ebber den aktive karrieren
ut.
Grisjin hadde et meget godt forhold til sine
norske konkurrenter. Han deltok i flere store mesterskap og
landskamper her. Over alt ble han mektig populær. Han deltok også i
mindre stevner i Norge, undertegnede kan huske den sovjetiske
storløperen fra et stevne i Øya stadion oppe på Otta omkring 1962.
Han ble også æresmedlem av norske skøyteklubber.
Etter den aktive karrieren fortsatte Grisjin å
interessere seg for skøyteløp. I 1995 reiser Knut Johannesen østover
for å treffe gamle skøytevenner. Han besøker Grisjin i Moskva. Der
lever han enkelt i en leilighet. Han kunne nærmest virke bortglemt,
synes Kuppern. Nordmannen reiser også til Alma Ata. Typisk ligger
skøytebanen nå brakk og forlatt. Men han møter igjen storheter som
Sjilkov, Kositsjkin og Muratov. Særlig er møtet mellom Kuppern og
Kositsjkin ladet med følelser. Det felles tårer ved avreisen, kan
Kuppern senere berette.
VM på skøyter går av stabelen i Moskva i 2005. Det
er innvielsen av en ny skøytehall. Grisjin er i full vigør, nå
planlegger han å starte skøyteskole. Han inngår avtale om å kjøpe et
parti med skøyter fra Norge. Og han har skrevet bok om sine bragder
på isen. Han sender et eksemplar med nordmennene hjemover til
Kuppern. På tittelbladet står navnetrekkene til Grisjin, Antson,
Sjilkov, Merkulov og enda flere.
Men Grisjin er nå 74 år. Før han får realisert
skøyteskolen blir han syk. Den 9. juli 2005 dør han i Moskva. Med
sine 4 olympiske gull sammen med en sølvmedalje, er han en av de
store olympiere. Blant skøyteinteresserte hører han så absolutt
hjemme blant de udødelige.
|
