Det er en første gang for alt, og i Norge vil
særdeles mange ha en klar oppfatning av hvem som var deres første
skøyteidol. Undertegnede vil for alltid huske Fred Anton Maier som
min barndoms første skøyteidol. Den 15. desember fyller den elegante
langdistansekongen fra Nøtterøy ved Tønsberg 70 år.
Heia Maier
Jeg var ikke gamle gutten da Fred Anton Maier hadde sin store sesong
i 1968, så når publikum ropte "heia Maier", så trodde jeg at det var
hans navn. Dersom min mor var opptatt med søndagsmiddagen, var det
jeg som satt vakt foran Luxor-apparatet og passet på at hun kom seg
inn i TV-stua og fikk med seg Maier sin 10000 meter.
– No kommer han Heia Maier, ropte jeg ut til det brunsausduftende
kjøkken,
da 1900-tallets største idrettsutøver fra Vestfold skled frem til
start.
Langdistansekonge med sans for verdensrekorder
Det var først i 1968 at Maier fikk så pass fart på 500 meteren at
han var en klar kandidat til internasjonal allroundtittel. 42, 7 på
500 meter i VM 1968 må ha fremstått som science fiction for Maier,
da han fikk sin kraftig reduserte VM-debut i Davos i 1960 med 47,3.
Det måtte helst være minimum 12 og en halv runde og gjerne det
dobbelte, for at Maier virkelig skulle føle seg hjemme på isen. Tar
man for seg de to lengste distansene, så er det faktisk Fred Anton
Maier som har flest verdensrekorder i skøytehistorien. Til sammen
åtte ganger, i perioden 4. mars 1965 til 9. mars 1968, kunne Maier
heve armene over hodet ved stevneslutt, som verdensrekordholder på
5000 meter eller 10000 meter.
To gullkantede sesonger
Den usedvanlig elegante Maier var høyt verdsatt fra han vant 10000
meter i NM i 1961, men det ble dessverre bare to gullkantede
sesonger for Fred Anton Maier: 1965 og 1968. I 1965 ble Per Ivar Moe
verdensmester, men slått i NM av Fred Anton Maier.
I 1968 vant Fred Anton Maier det meste utenom norgesmesterskapet. De
to sesongene er også de eneste sesongene med distanseseire for Maier
i EM eller VM.
 Det
var i EM i Göteborg i 1965 at Maier endelig kunne innta den øverste
plassen på seierspallen, etter 5000 meteren. De resterende 4
distanseseire kom i jubelåret 1968, hvorav 10000 meteren i EM på
Bislett også ga verdensrekord med 15.20,3.
Johnny Höglin og lua på snei
Den 15. februar 1968 kom et øyeblikk som Fred Anton Maier aldri vil
glømme.
Etter olympisk bronse og sølv på langdistansene i 1964, tok han
endelig olympisk gull på 5000 meter i Grenoble i 1968, etter ny
verdensrekord på 7.22,4. Nå trodde vel alle at han to dager senere
skulle bli den første dobbeltmester på langdistansene siden Hjallis
i 1952.
Maier var tross alt verdensrekordholder på 10000 meter. Derfor er
det ikke så rart at de 3 sure tidelene som var forskjell på gull og
sølv, er det han regner som sin største skuffelse i skøytekarrieren.
Det faktum at han fortsatt var preget av 5000 meteren, måtte gå i
første par kl 0815, noen ubarmhjertige vindkuler på vekslingssiden
og en svenske ved navn Johnny Höglin i 7. par, som for øvrig verken
før eller senere kom på pallen i en internasjonal 10000 meter,
gjorde at Maier for andre OL på rad måtte ta til takke med
sølvmedaljen på mila etter en svenske.
Det vil si, på satireprogrammet "Egentlig" på NRK Fjernsyn i 1993
kunne en sporty, humoristisk Maier i en herlig bisarr
pseudodokumentar, skrevet og presentert av kunsthistoriker og
humorist Tommy Sørbø, fortelle at det var en kvinne ved navn
Fiffi Fiigenskoug, gestaltet av en yngre Sossen Krohg, som hadde
skylden for at han ikke hadde gått fort nok i Grenoble. Hun hadde
kommet inn i Maiers garderobe like før løpet og uttalt at hun
"elsket simpelthen utholdene menn". Dette hadde, i følge Maier,
stresset ham opp så mye, at da han trakk på seg sin skøytelue, så
ble den liggende på snei over det ene øyet, sånn at han trodde han
hadde bedre rundetider enn det han egentlig hadde. En herlig sketsj,
som alle skøytevenner burde kreve i reprise på NRK i disse
bursdagstider.
Hans hyggeligste skøyteminne
Man skulle kanskje tro at Fred Anton Maier ville holde en av sine
internasjonale titler som det hyggeligste øyeblikk i
skøytekarrieren, men denne mannen er en lagspiller av dimensjoner.
Han holder faktisk den helnorske seierspallen etter 5000 meter i OL
i 1964, enda han ikke vant, som sitt hyggeligste skøyteøyeblikk. Det
sier særdeles mye om hvilken flott, sympatisk fyr Fred Anton Maier
var og er.
Vi løfter vårt glass i takknemlighet for Fred Anton Maier!
|
