De ble begge født på slutten av 80-tallet med
omtrent hundre års mellomrom og de er utvilsomt de to største
skøytetalentene Norge har hatt.
- I EM i 1908 tok Oscar Mathisen sølv.
- I EM i 2008 tok Håvard Bøkko sølv.
Den andre helgen i februar 1908 ble Oscar Mathisen
verdensmester på skøyter. Kan Håvard Bøkko, den andre helgen i
februar 2008, gjenta bedriften til Oscar Mathisen?
Kan ikke gjenta Oscar sin 500 meter fra Davos i 1908
En ting er sikkert: Håvard Bøkko har ikke muligheten til å satse på
seier på de tre lengste distansene i Berlin. Ergo må han ikke gjenta
Oscar Mathisens 500 meter-fall fra VM i Davos i 1908. Reglene om at
tre distanseseire ikke automatisk gir verdensmestertittel er
forøvrig like gammel som Håvard Bøkko. I motsetning til i EM, må
ikke Bøkko la seg slå i VM av Kramer på 500 meter. Aller helst bør
Bøkko slå Kramer med minimum fem tideler. Bøkko må også passe på at
Shani Davis ikke får for stort forsprang etter 500 meter.
Det viktige sisteparet
Da Oscar Mathisen startet på sin 5000 meter den 8. februar 1908,
hadde den som skulle vise seg å bli hans sterkeste konkurrent på
distansen gått på 9.01,4.
Dermed kunne Mathisen kontrollere i forvisning om at hans personlige
rekord tross alt var bedre enn finske Wicklunds ledertid. Mathisen
slo ikke bare Wicklund, men han perset med 3,6 sekunder og kom inn
på 8.55,4. Det kan være at Bøkko må forbedre sin personlige rekord
på 5000 meter med mer enn 3,6 sekunder, og dersom han skal ha et
snev av håp om å lede etter første dag, bør han nok også være heldig
med trekningen sånn at han havner i det viktige sisteparet på 5000
meter.
Neppe verdensrekord av Bøkko på 1500 meter
Nå er det vel ingen som forventer verdensrekord på 1500 meter i
Berlin, selv ikke fra nåværende rekordholder Shani Davis, men det
var altså det Oscar Mathisen slo til med
i Davos den 9. februar 1908. Nøyaktig det samme som Peder Østlund
hadde gjort 10 år tidligere på samme bane, da han ble Norges første
verdensmester i lengdeløp på skøyter. Også det etter fall på 500
meter. Det var for øvrig Peder Østlund som hadde rekorden da
Mathisen gikk på 2.20,8 for hundre år siden, men det var ikke
Østlunds rekord fra VM 1898 han slo, men derimot rekorden fra den
utrolige Davos-helgen i februar 1900.
Artikkelforfatteren har klokketro på at Håvard
Bøkko vinner OL-gull på 1500 meter i Vancouver 2010, men med hans
skulderproblemer spørs det vel om han klarer medalje på distansen i
Berlin til helgen. Det ideelle hadde vært å fått siste par mot
Fabris.
Da hadde en sammenlagt-medalje vært forholdsvis kontrollerbar.
Går Bøkko frem og Kramer tilbake?
Dersom man skulle basere seg på 10000 metertidene i VM i 1908 kontra
EM i 1908,
og så for seg at de to beste i EM 2008 hadde samme 10000
meterutvikling som den svenske Europamester Moje Öholm og Oscar
Mathisen hadde i 1908, ville Kramer bare fått 13.09,50 på søndag i
Berlin, mens Bøkko ville knust dagens verdensrekord med hele 16
sekunder. 12.24,82 av Bøkko er vel ikke direkte sannsynlig, men det
sier litt om tøffheten til den 19 år gamle Oscar Mathisen at han
kunne forbedre seg fra 18.43,4 i EM til 18.01,8 i VM.
Epilog
Når alt kommer til stykket, skal det vel godt gjøres at Bøkko
gjentar Mathisens bragd nesten på dagen 100 år etter, men du verden
så morsomt det hadde vært. Man skal tross alt ikke glømme at Bøkkos
konkurrenter kan få et uhell på 500 meter. Spør bare Kuppern og Ants
Antson fra Estland om de husker 500 meteren fra VM i 1964. Da falt
Europamester Antson sånn at Kuppern mistet sin antatt hardeste
konkurrent. Ingen ønsker å vinne på den måten, men som Kuppern helt
korrekt slo fast: - Det hører med til skøytesportens ABC å holde seg
på beina. |