Skøytesport - toppbanner Toppbanner Skøytesport
  Artikler/reportasjer    Arkiv    Debatt    Om oss    Tilbakemeldinger   

Fra Oscar til Håvard


100 års forskjell: Håvard Bøkko på startstreken under verdenscupen i Heerenveen i 2008 og Oscar Mathisen under VM på Hamar i 1907. Bildet av Håvard er tatt av Douwe Bijlsma; bildet av Oscar er hentet fra NSFs jubileumsbok, utgitt i 1993.
De ble begge født på slutten av 80-tallet med omtrent hundre års mellomrom og de er utvilsomt de to største skøytetalentene Norge har hatt.
  • I EM i 1908 tok Oscar Mathisen sølv.
  • I EM i 2008 tok Håvard Bøkko sølv.

Den andre helgen i februar 1908 ble Oscar Mathisen verdensmester på skøyter. Kan Håvard Bøkko, den andre helgen i februar 2008, gjenta bedriften til Oscar Mathisen?
 
Kan ikke gjenta Oscar sin 500 meter fra Davos i 1908 
En ting er sikkert: Håvard Bøkko har ikke muligheten til å satse på seier på de tre lengste distansene i Berlin. Ergo må han ikke gjenta Oscar Mathisens 500 meter-fall fra VM i Davos i 1908. Reglene om at tre distanseseire ikke automatisk gir verdensmestertittel er forøvrig like gammel som Håvard Bøkko. I motsetning til i EM, må ikke Bøkko la seg slå i VM av Kramer på 500 meter. Aller helst bør Bøkko slå Kramer med minimum fem tideler. Bøkko må også passe på at Shani Davis ikke får for stort forsprang etter 500 meter.
 
Det viktige sisteparet 
Da Oscar Mathisen startet på sin 5000 meter den 8. februar 1908, hadde den som skulle vise seg å bli hans sterkeste konkurrent på distansen gått på 9.01,4.
Dermed kunne Mathisen kontrollere i forvisning om at hans personlige rekord tross alt var bedre enn finske Wicklunds ledertid. Mathisen slo ikke bare Wicklund, men han perset med 3,6 sekunder og kom inn på 8.55,4. Det kan være at Bøkko må forbedre sin personlige rekord på 5000 meter med mer enn 3,6 sekunder, og dersom han skal ha et snev av håp om å lede etter første dag, bør han nok også være heldig med trekningen sånn at han havner i det viktige sisteparet på 5000 meter.
 
Neppe verdensrekord av Bøkko på 1500 meter 
Nå er det vel ingen som forventer verdensrekord på 1500 meter i Berlin, selv ikke fra nåværende rekordholder Shani Davis, men det var altså det Oscar Mathisen slo til med
i Davos den 9. februar 1908. Nøyaktig det samme som Peder Østlund hadde gjort 10 år tidligere på samme bane, da han ble Norges første verdensmester i lengdeløp på skøyter. Også det etter fall på 500 meter. Det var for øvrig Peder Østlund som hadde rekorden da Mathisen gikk på 2.20,8 for hundre år siden, men det var ikke Østlunds rekord fra VM 1898 han slo, men derimot rekorden fra den utrolige Davos-helgen i februar 1900.

Artikkelforfatteren har klokketro på at Håvard Bøkko vinner OL-gull på 1500 meter i Vancouver 2010, men med hans skulderproblemer spørs det vel om han klarer medalje på distansen i Berlin til helgen. Det ideelle hadde vært å fått siste par mot Fabris.
Da hadde en sammenlagt-medalje vært forholdsvis kontrollerbar.

Går Bøkko frem og Kramer tilbake? 
Dersom man skulle basere seg på 10000 metertidene i VM i 1908 kontra EM i 1908,
og så for seg at de to beste i EM 2008 hadde samme 10000 meterutvikling som den svenske Europamester Moje Öholm og Oscar Mathisen hadde i 1908, ville Kramer bare fått 13.09,50 på søndag i Berlin, mens Bøkko ville knust dagens verdensrekord med hele 16 sekunder. 12.24,82 av Bøkko er vel ikke direkte sannsynlig, men det sier litt om tøffheten til den 19 år gamle Oscar Mathisen at han kunne forbedre seg fra 18.43,4 i EM til 18.01,8 i VM.
 
Epilog 
Når alt kommer til stykket, skal det vel godt gjøres at Bøkko gjentar Mathisens bragd nesten på dagen 100 år etter, men du verden så morsomt det hadde vært. Man skal tross alt ikke glømme at Bøkkos konkurrenter kan få et uhell på 500 meter. Spør bare Kuppern og Ants Antson fra Estland om de husker 500 meteren fra VM i 1964. Da falt Europamester Antson sånn at Kuppern mistet sin antatt hardeste konkurrent. Ingen ønsker å vinne på den måten, men som Kuppern helt korrekt slo fast: - Det hører med til skøytesportens ABC å holde seg på beina.

 

(c) Skøytesport 2012
Webredaktør: Nils Einar Aas
Gjenbruk og reproduksjon av Skøytesports tekst og illustrasjoner er ikke tillatt uten etter avtale med redaksjonen. Ved referanser/linker til våre sider, skal Skøytesport oppgis som kilde og med link til den fullstendige artikkelen. Linkede sider må åpnes i fulle/egne vinduer, og IKKE inne i en ramme/frame eller på andre måter som kan gi inntrykk av at materialet er publisert av eller tilhører andre enn Skøytesport.

Websidene er tilrettelagt og vedlikeholdt av Publikant.