Magne Thomassen 70 år
 
Av Alf Tore Aronsen   |  2011-04-30

Det var i 1959 at Norge ble oppmerksom på Magne Thomassen fra Trondhjem Skøyteklubb, da han ble nr. 2 i Junior-NM bak det ett år eldre kjempetalentet Finn Thorsen, men der hvor Thorsen senere konsentrerte seg om en flott fotballkariere, etter å ha gått på en legendarisk kjempesprekk på 5000 meter i EM i 1962, fortsatte Thomassen og ble en trofast og populær sliter på isen, med hele 23 skøytelandskamper, selv om han ikke innfridde forfatter Dag Solstads forhåpninger i 1962, jf. side 75 i Solstads "Roman 1987".

Magne Thomassen satte med tiden 2.02,5 verdensrekord på 1500 meter i Davos i 1968, og var bare én tidel fra det som ville vært en tredelt sølvmedalje på distansen i OL. Han vant med sin sølvmedalje på 500 meter i OL samme år, Norges hittil siste medalje på 500 meter i OL-sammenheng. Han ble den første vinner av NM i skøytesprint i 1970, og tok bronse i det første sprint-VM i ISU-regi, så distansene 500 meter og 1500 meter var i utgangspunktet hans styrke, men i motsetning til for eksempel Ådne Søndrål, kunne han også gå forbløffende gode mil-løp. Han vant bl.a. 10 000 meter i 4-landskampen i 1969, og da alle nordmenn i 1970 unnet trønderen
VM-gullet han mistet til sin lagkamerat Fred Anton Maier i 1968, slo han til og med Ard Schenk med 5,8 sekunder på 10 000 meter, men siden han dessverre hadde gått en litt skuffende 1500 meter, ble det nok en gang sølv i VM.

Hans to store sesonger var 1968 og 1970, men allerede i 1963 var han en viktig del av skøyterevolusjonen, da han på Bislett den 26. januar var én av fire nordmenn som gikk under Boris Sjilkovs legendariske verdensrekord på 5000 meter fra 9. januar 1955.
En uke etter rekordraset på Bislett, da Nils Aaness, Knut Johannesen og Per Ivar Moe allerede hadde gitt de tilreisende nordmenn en helnorsk seierspall i EM i Göteborg, kom tøffe Thomassen og slo parkamerat Kurt Stille med over én runde i 6. par og gjorde jubelhelgen komplett med 4. plass på både 10 000 meter og i sammendraget.

I 1968 hindret han Fred Anton Maier i å vinne trippelen, NM, EM og VM i samme sesong, da han vant NM i Horten, enda Maier hadde lagt press på ham i 1. par
med verdensrekorden 15.29,5 på 10 000 meter. Thomassen i 3. par måtte da gå på 15.57,4 for å holde Maier bak seg i sammendraget. Han kom i mål på 15.56,1.

Magne Thomassen er kanskje ikke like kjent i dag som Knut "Kupper'n" Johannesen, Nils Aaness, Fred Anton Maier og Per Ivar Moe. Grunnen kan nok være at han "kun" hadde et sen-navn, der hvor andre personer med sen-navn, som Hjalmar Andersen og Knut Johannesen, hadde minneverdige klengenavn som "Hjallis" og "Kupper'n". En annen grunn kan selvfølgelig være at han ikke fikk den internasjonale tittel som han utvilsomt hadde fortjent.

Undertegnede var dessverre så ung at jeg bare minnes barndomsfavoritten Fred Anton Maier fra slutten av 60-tallet, men etter at "Vi menn" i 1983 hadde en flott reportasje om skøyterevolusjonens hovedrolleinnehavere, var jeg nok ikke alene om å få enorm respekt for Thomassen sin innsats på skøytebanen.

Vi løfter vårt glass i takknemlighet for Magne Thomassen.

Artikkelen er hentet fra Alf Tore Aronsens nettavis Republikken