Skøytesport - toppbanner Toppbanner Skøytesport
  Artikler/reportasjer    Arkiv    Debatt    Om oss    Tilbakemeldinger   

Fridtjof Nansen – en mester også på isen

2011-09-15


Fridtjof Nansen var i en fireårsperiode rangert som nummer to i verden på 5000 meter på skøyter, kun overgått av verdens første skøytekonge – Axel Paulsen. Dette kom fram under Skøytemuseets arrangement i ”Kulturnatt i Oslo” tidligere i høst.

I forbindelse med 150-årsjubileet for Fridtjof Nansen, holdt historikeren og samfunnsdebattanten Rune Slagstad holdt et spennende foredrag under tittelen ”Nansen – en atlet krysser sine spor” om kampen om idrettens utvikling i retning av toppidrett eller idrett for folkehelsen.

Forut for dette holdt Skøytemuseets leder, Hasse Farstad, et innledningsforedrag om Fridtjof Nansens korte, men svært vellykte skøytekarriere.

Vi bringer foredraget i sin helhet:
I januar 1950 ble Even H. Frøen, som da var 90 år, intervjuet av Morgenbladet. En friskus av dimensjoner, og et oppkomme av fortellinger og refleksjoner. I intervjuet forteller han at Slemdalsveien på 1870-tallet var en skrøpelig bygdevei som gikk forbi Øvre og Nedre Frøensdammen, hvor Even og andre gutter gikk på skøyter om vinteren sammen med Nansen-guttene fra Store Frøen.

”Jeg var ett år eldre enn Fridtjof, vi sloss våre guttekamper fra tid til annen, men han var den selvfølgelige leder for flokken. Han var noe utenfor det alminnelige allerede den gang. Bedre i idrett enn noen av oss andre. Fridtjof kunne snirkle inn pigenes navn i isen mens han gikk baklengs på skøyter. Vi måtte gjøre det forlengs. Stadig var han på farten innover i Nordmarka med ransel. Vi gikk på Aars & Voss skole, og satt på med melkevognen. Men lenge hadde vi huslærer, så langt var det fra byen”, forteller Frøen.

Fridtjof Nansen ble født i Kristiania 10. oktober 1861. Det er altså 3½ uke til hans 150-årsdag. Han vokste opp på gården Store Frøen, som ligger omtrent der Frognerparken ligger nå.

Jeg har foreløpig ikke sett noen dokumentasjon av at Fridtjof Nansen deltok i kunstløpskonkurranser, noe som var vanlig blant unge skøyteløpere på den tiden. Den noe eldre Kristania-gutten Axel Paulsen var en periode regnet som verdens beste både i kunstløp og i hurtigløp på skøyter.

Medlemmer av OSK
Begge var medlemmer av Christiania Skøiteklub, nå Oslo Skøiteklub, som fyller 150 år i 2014. Nansens aktive medlemskap i OSK er hovedgrunnen til at Skøytemuseet ønsker å medvirke til feiringen av 150-årsdagen.

Når det gjelder hurtigløp, har skøytehistorikeren Thorolf Heyerdahl dokumentert Fridtjof Nansens bravader i denne grenen. Heyerdahl har registrert fem skøyteløp i Frognerkilen, i Pipervika og nedenfor Akershus festning, med deltakelse av den senere skiløperen, polfareren, vitenskapsmannen, politiske aktøren og humanisten.

Fridtjof debuterte som 13-åring ved å bli nummer tre i et løp over 700 alen, eller 440 meter. Med tiden 1,14 var han fire sekunder etter den seks måneder eldre Bertram Dybwad. Denne Bertram ble senere forlegger for både Nansen og Roald Amundsen, ettersom han var arving til Jacob Dybwads boktrykkeri og bokhandel på Karl Johan.

Året etter tok Fridtjof revansje, ved å vinne samme distanse på 1,17 (her står det sterk vind i Heyerdahls notater), mens Bertram ble nummer tre – tre sekunder etter.

I 1877 seiret Nansen på ny, denne gang i et løp over 8500 alen, eller om lag 5340 meter. Han slo andremann, K. Bodding fra Odalen, med 15 sekunder, men det spesielle med denne tevlingen var at løpernes alder tellet med i bedømmelsen - og Fridtjof var stadig ikke fylt 16 år.

Ikke skremt av Axel
Samme vinter deltok Nansen i sitt første skirenn, og ble nummer 14 i kombinert.

Hans to siste skøyteløp foregikk i 1880 og i 1882, og ved begge anledninger kom Nansen på andreplass, kun slått av historiens første skøytekonge - Axel Paulsen.

Ifølge boka ”Norsk idrett gjennom 100 år” som ble utgitt i 1961, hadde Axel og hans bror Edvin Paulsen i 1880 et slikt ry at avisene for å anspore mulige deltakere på forhånd gjorde oppmerksom på det når brødrene ikke skulle delta. Fridtjof Nansen var åpenbart blant dem som ikke lot seg skremme fra deltakelse.

I det første løpet satte Axel, som da var 24 år, den første uoffisielle verdensrekorden på 5000 meter med tiden 11,11,0. 18-åringen Fridtjof Nansen ble slått med 16 sekunder, men var ytterligere 21 sekunder foran tredjemann, og figurerte statistisk sett helt til sesongen 1886 som verdens nest beste 5000-meterløper.

Ikke 400-metersbaner
Det er ingen sikker dokumentasjon på hvor dette løpet gikk, annet enn at det var på sjøisen utenfor Oslo. Det er heller ikke oppgitt hvordan banen var lagt opp, men den var helt sikkert ikke som dagens 400-metersbaner.

Løpene før 1890-tallet foregikk dels fram og tilbake, det vil si med runding av oppsatte staker i isen, eller som rundbaneløp med vesentlig lengre runder enn i dag.

Da Axel Paulsen vant VM-duellen for profesjonelle mot nederlenderen Rinke van der Zee i Frognerkilen i 1885, var runden om lag 1400 meter lang og ble gått 3 ½ gang.

I 1882, den sesongen hvor Axel Paulsen for alvor ble en verdensstjerne på isen, rakk Axel og Fridtjof å konkurrere en siste gang. Løpet gikk i Pipervika, over en engelsk mile, og Paulsen vant, åtte sekunder foran Nansen.

11. mars samme år, få dager etter duellen med Axel Paulsen, dro Fridtjof Nansen ut fra Oslo med selfangstskuta ”Viking”. 20-åringen var den eneste som meldte seg, da fakultetet for zoologi ved Universitetet i Oslo søkte etter en person som kunne samle prøver fra livet i det arktiske hav. 17 mars krysset han Polarsirkelen for første gang, og resten er historie, som det heter.

Hasse Farstad

 

(c) Skøytesport 2012
Webredaktør: Nils Einar Aas
Gjenbruk og reproduksjon av Skøytesports tekst og illustrasjoner er ikke tillatt uten etter avtale med redaksjonen. Ved referanser/linker til våre sider, skal Skøytesport oppgis som kilde og med link til den fullstendige artikkelen. Linkede sider må åpnes i fulle/egne vinduer, og IKKE inne i en ramme/frame eller på andre måter som kan gi inntrykk av at materialet er publisert av eller tilhører andre enn Skøytesport.

Websidene er tilrettelagt og vedlikeholdt av Publikant.