Nils Aaness fyller 75 år
 
Av Alf Tore Aronsen |  2011-01-31

Nils Aaness har holdt til i Arendal på det blide Sørlandet siden 1975, men ble født i Andenes på Andøya i Nordland den 31. januar 1936. Etter å ha blitt nordnorsk juniormester for Tromsø skøyteklubb i 1957, i sammenheng med verneplikten på Skattøra i Tromsø, fikk han seg jobb på jernverket i Mo i Rana og representerte Mo IL da han fikk sitt gjennombrudd under kalottkampen mellom Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland i Narvik i mars 1958, da han vant 3000 meter på 5.04,9 og 5000 meter på 8.39,7. Begge tider nordnorske rekorder. I sammendraget slo han finske Jorma Jokinen på 2. plass med nesten 2,9 tidspoeng.

I 1959 hadde han gjort «søring» av seg og deltok for Idrettslaget BUL i sitt første NM
og tok 3. plassen på 1500 meter, etter Roald Aas og Knut «Kupper'n» Johannesen.
Dermed fikk han være med i landskampen mot Nederland, hans første av 9 landskamper, og der slo han Knut Johannesen med 2,3 sekunder og vant 1500 meteren. Dette var utvilsomt Aaness sin beste distanse, men han fikk aldri klaff i OL.
Fall i 1960 og en skuffende 16. plass i 1964, var langt unna det som skulle ha vært.

Nils Aaness fikk dog en liten opptur på distansen noen uker etter 16. plassen i Innsbruck, i det som er hans eneste distanseseier i et EM eller VM, da han vant 1500 meter i Helsinki-VM. Han vant også distansen i NM i 1961 og 1963.

Sammenlagt i NM ble det sølv 3 år på rad bak Knut Johannesen i perioden 1961 – 1963,
inkludert det han tok på en tilnærmelsesvis hjemmebane i Harstad i NM i 1962,
men fortsatt som medlem av Oslo Skøiteklub (OSK), men sesongen etter var det som medlem av Harstad Skøyteklubb han fikk sine største øyeblikk, med EM-gull i Göteborg som høydepunktet.

Aaness hadde deltatt i sitt første internasjonale mesterskap i 1959, da han fikk tre distanser i VM på Bislett. Året etter fikk han sin første pallplass på en distanse i EM,
da han ble nr. 3 på 500 meter på Bislett, men det løsnet ikke før Stein Johnson tok tak i skøytegutta.

Skøyterevolusjonen fikk sin klareste manifestasjon under landskampen mot Sovjet på Bislett den siste helgen i januar 1963, da Boris Shilkovs legendariske verdensrekord på 7.45,6 fra 9. januar 1955 ble smadret. Det var da også Nils Aaness som fikk æren av å slette Shilkovs rekord, da han gikk på 7.42,8 etter å ha åpnet med skjema til 8.00,0.
Aaness forteller at han ble skeptisk da sekundanten viste at han lå under verdensrekorden.

– Oi, har æ åpna for hardt? tenkte han.

Når stevnet var over, hadde riktignok «Kupper'n» tatt over verdensrekorden på 5000 meter, men Aaness hadde tatt over sammenlagt-verdensrekorden til «Kupper'n», med 180,560 poeng.

Så gikk turen til Göteborg og et festfyrverkeri av et EM. Etter 2. plass bak Boris Stenin på 500 meter, hvor Aaness slo Knut Johannesen med hele 2 sekunder, fortsatte Aaness med 3. plass på 5000 meter, og her var han bare 4,5 sekunder bak sin gode venn og konkurrent fra Kampen. Da 1500 meteren var over den 3. februar, og Aaness hadde fått nok en 2. plass bak Stenin, var det klart for alle at Knut Johannesen måtte slå Aaness med «hele ettermidda'n», som Tor Berg sa det, dersom Aaness ikke skulle bli europamester. Da 27-åringen fra Andenes og Nord-Norge kunne gå kontrollert inn, «bare» 23,9 sekunder bak «Kupper'n», var det et faktum: Nils Aaness var europamester på skøyter 1963.

I VM i Karuizawa, Japan fikk han dessverre ikke like god klaff på de korteste distansene, og dermed hjalp det ikke at han klarte å slå selveste «Kupper'n» på 10000 meteren. Men med en 3. plass i VM bak Jonny Nilsson og «Kupper'n» i sammendraget,
avsluttet tross alt Nils Aaness en særdeles minneverdig sesong med stil. Som aktiv løper gikk Nils Aaness sitt siste løp i Narvik i 1965.

Under VM på Hamar i 2009, da publikum forlot Vikingskipet etter første dag, kom undertegnede i prat med en mann med nordnorsk dialekt. Da jeg kastet et blikk på ham, måtte jeg bare utbryte: – Du var da mistenkelig lik Nils Aaness! Hans gåtefulle svar var bare: – Ja, ikke sant! Da vi snakket sammen sist onsdag bekreftet en lattermild Aaness at det var ham. Han husket episoden godt.

Ikke bare reiser Aaness på hyggelige skøyteturer til VM på Hamar, eller mimreturer med de andre gamle skøytehelter til Squaw Valley eller Nord-Norge. Han går fortsatt på skøyter på den flotte skøytebanen de har i Arendal, og han roser banemesteren opp i skyene, men i dag er det altså vi som skal hylle Nils Aaness.

Ordfører i Andøy kommune, Jonny Solsvik (H), er ikke fremmed for tanken om at Nils Aaness kunne fortjene å få en gate i kommunen oppkalt etter seg.

– Det er bare å sende et skriftlig forslag, så skal vi vurdere det, sier ordføreren.
Kanskje et lite brev fra skøytepresidenten kunne være på sin plass?

Vi løfter vårt glass i takknemlighet for Nils Aaness.