|
 –
Jeg vokste opp i Gamlebyen i Oslo og var med i ASK. En onkel var svært
skøyteinteressert, og sammen med ham overvar jeg flere store stevner på
Bislett – med kakao på termos, varme pølser og aviser under beina. En
gang hadde han skaffet billetter til et verdensmesterskap, og det var
stort og eksklusivt for en guttunge. Jeg hadde også «djevel-lue», og jeg
syntes jeg var svært tøff når jeg hadde øreklaffene opp.
11 år gammel, og og etter å ha presset sin
personlige rekord på 400 meter ned mot 50 blank, avsluttet
skøyteforbundets nye sportslige leder, Finn Aamodt, sin egen
hurtigløpskarriere. Etter at han ga seg som skøyteløper, var han i mange
år en habil ishockeyspiller. Interessen for skøytesporten har likevel
beholdt, og kan karakteriserer den som kanskje vår betydeligste
identitetsskapende idrettsgren i nasjonal sammenheng.
– Da S-ene var på topp, møtte jeg dem flere ganger
på idrettshøgskolen. Jeg var sinnssykt imponert av låra til Sjøbrend.
Han ble på en måte mitt første idrettsikon. De skøytegutta var var
pionerer som brøt mange treningsmessige barrierer.
Senere, da han kom inn i alpinmiljøet som trener og
leder, samarbeidet Finn med landslagsløperne på skøyter, blant annet i
årene 1991-93.
– Det ga oss alle en del «aha-opplevelser». Skøyter
og alpint viste seg å være en god miks, ikke minst siden utøverne var
jordnære og hadde samme mentalitet.
– Hva kan du bidra med i skøytefamilien?
– Jeg synes det er moro å være med i «krigen»; jeg
liker å jobbe fram resultater. Nå må vi først og fremst ta én ting av
gangen. Det viktigste nå er teambygging, og få alle den kompetansen som
finnes i skøyte-Norge til å trekke i samme retning. Det finnes utrolig
mye kompetanse og entusiasme rundt omkring. Det gjelder å trekke en rød
tråd gjennom hele organisasjonen og lage en norsk modell for trening og
utvikling av skøyteløpere.
Finn mener at effektivitet og god kommunikasjon
mellom de ulike leddene i organisasjonen må være fundamentet for
arbeidet framover. Han er forsiktig med løfter om medaljer, men han
håper at et par løpere vil være så godt forberedt at de kan ta medalje i
Torino-OL om to år.
– Hva med kunstløp?
– Kunstløp er godt i gang. Jeg var nylig med på en
treningsseminar med 70 deltakere. Det var oppløftende. Det er viktig å
implementere kunstløp best mulig i organisasjonen, og det er helt klart
mulig å bringe fram utøvere som kan hevde seg bra internasjonalt.
Finn blir også en sentral person i arbeidet med å
skaffe skøyteforbundet sårt tiltrengte penger. Han håper at sponsorene
nå vil kjenne sin besøkelsestid siden inngangsbilletten nå er lav, og at
det sportslig sett bare kan gå oppover. – Nå er tiden for å gå inn, sier
han.
Med sin allsidige bakgrunn fra Olympiatoppen, vil
han gjerne samarbeide med andre idretter som hockey, bandy og inline.
– Det er viktig å finne trenings- og
konkurranseformer som appellerer til dagens ungdom, sier vår nye
sportslige leder.
 |
Landslagsløperne har sin fulle hyre med å
presse sin nye sportslige leder ned i noe som minner om riktig
sittestilling. |
|
