Debatt
Verdenscup-uttaket
Av Vidat Stenberg - 2004-11-08
Som supporter har jeg vanskelig for å se at det å ikke få
gå verdenscup i november er bra for prestasjonen senere i sesongen og i
årene som kommer. Hva er forskjellen på å gå viktige løp og en hard
treningsøkt? Det har i flere år åpenbart vært stor misnøye blant flere av
jentene pga. at de ikke ble tatt ut til verdenscup/EM/VM/OL.
Særlig stor debatt skapte det her på "Vekslingssiden" for snart 4 år siden i
forbindelse med uttaket til EM i Baselga. I det mesterskapet hadde det
faktisk vært nok å unngå fall for komme inn blant de 20 beste som da var
NSFs kriterium for å bli tatt ut. Jeg tror de også trenger trening i det å
gå for et større publikum enn det det er under norgescupen.
Verdenscupsesongen er kort sammenlignet med for eksempel den sesongen
syklistene har. Nå har det gått over 7 måneder siden forrige verdenscup-/VM-sesong
var over. I hurtigløp er det betydlig færre verdenscupstevner enn i f.eks.
alpint.
Med unntak av to av Bjelkevik-søstrene blir verdenscupsesongen for de beste
norske kvinnene på mellom- og langdistanse i beste fall én verdescuphelg i
januar og én i februar denne sesongen. Vi har ikke en europacup eller
verdenscup div. C for de som ikke får gå verdenscup div. A/B. Da jeg var på
Hamar under norgescupen allround siste helgen i oktober fikk jeg høre at
miljøet blant jentene var mye bedre enn før. Jeg er usikker på om de klarer
å beholde et like godt miljø etter dette uttaket. Med tanke på å kvalifisere
seg på tid til EM er det jo for sent under den neste verdenscup-bolken.
Uansett idrett tror jeg det lett blir mindre motiverende å ikke bli tatt ut
til viktige konkurranser fordi det nasjonale forbundet stiller strengere
krav til uttak enn det det internasjonale forbundet gjør. Eller er det slik
at samtlige av de 5-6 beste norske skøytejentene på 3 000 meter og de 3-4
beste bak Annette og Hedvig Bjelkevik på 1 500 meter synes det er greit å
ikke få gå verdenscupen på hjemmebane når arrangørlandet har fått tildelt 5
kvoteplasser på hver distanse? Kanskje vil en verdenscupdeltagelse for én
løper som går 3 000 meter på 3.45 være det som skal til for å fortsette
skøytekarrieren. Kanskje var det fordi han ble tatt ut til viktige stevner
før han var i verdenstoppen at Johann Olav Koss ble så god som han ble.
Psykologi er nok viktigere enn det mange tenker på til daglig.
Hva supporterne mener er ikke like viktig som hva løperne selv mener, men
isolert sett styrker det ikke supportermiljøet når kvotene ikke fylles uten
at NSF uoppfordret går offentlig ut med en begrunnelse for å la kvoteplasser
stå tomme. Under verdenscupen på Hamar vil NSF altså la hele 8 av 10
kvoteplasser på kvinnesiden stå tomme. Hadde det vært 2-3 av de 10
kvoteplasser som ikke hadde blitt fylt så tror jeg ikke det hadde skapt noen
store protester, men 8 av 10 er drøyt. Noen av de norske supporterne har de
siste årene, bl.a. her på "Vekslingssiden" og på
Yahoo skøyter, fått god øvelse i å debattere uttak av norske
skøytejenter. Debatten er interessant, men kanskje det er andre sider ved
skøytesporten med så mange interessante aspekter som bør være mer
fremtredende i den norske skøytedebatten i årene som kommer. Få idretter og
knapt noen annen individuell idrett har i Norge et supportermiljø med
genuint interesserte slik som hurtigløp har. Det vil være bedre om de
genuint interesserte debatterer selve idretten i stedet for tomme
kvoteplasser det ikke engang på NSFs hjemmeside er gitt noen begrunnelse for
å la stå tomme.
|