DebattIdrett og idrettspolitikk på ville veierFlere idretter i Trondheim går med planer om å bygge egne idretthaller uten å tenke å behovet for flerbruk. En snever idrettspolitikk ser ut til å prege dagsorden i flere miljøer og på flere plan. Samtidig tjener en annen side av idretten seg søkkrik på egen markedsføring. Vi har sett tendensen lenge og i stadig større utstrekning. Etter hvert som kommersielle medier har fått øynene opp for inntektspotensialet hos enkelte idretter på topplan blir de andre idrettene mer og mer skjøvet ut i et ingenmannsland. At idrettet er ”big business” er velkjent i dag og verdien på idrett og utøvere stiger i kraft med markedsverdien sett i forhold til både norske kroner og euro-valør. For å snu situasjonen helt på hodet ser en alt for ofte at stat og kommune mer og mer glir ut av en rolle som ansvarlig for å holde idretten på et akseptabelt samfunnsnivå mht. aktivitet, baner og anlegg. Det offentlige ser ikke alltid på idretten som en sosialpolitisk inntjeningskilde med en høy grad av medisinsk og kriminelt forebyggende, men mer i forhold til og målt opp mot andre offentlige utgifter. Innenfor slike salderingsposteringer og rammer sier det seg selv at all aktivitet som er avhengig av og underlagt det offentlige er dømt til å tape. ”Norge er i ferd med å få et klasseskilt idrettsmiljø. Mens en del av idretten nyter gunst fra velvillige sponsorer og media, lever ”idrettstaperne” under en tilværelse preget av knapper og glansbilder og ”knapt” nok det. Likevel later en del av denne idretten som om den tilhører en annen verden”. I Trondheim går flere særidretter med mer eller mindre
seriøse planer om å reise egne idrettshaller. Friidretten, som har nytt
anlegg på Stadion og i tillegg en opprustet Dalgård, har planer om å bygge
innendørshall i tilknytning til Brundalen Videregående skole. Hurtigløp på
skøyter har også sine planer, kanskje mer i form av et ønske og ishockey
(les Trondheim Ishockeyklubb eller TIK) har planer og ideer for et nytt
hallprosjekt. Felles for de tre idretter er at de alle er avhengig av
offentlig støtte til bygging og drift og at de ikke har noen eksakte planer
om å bygge felles i betydningen flerbrukshall. Skøytesporten har strengt
tatt verken initiativtakere, krefter eller midler til å gjennomføre et
hallprosjekt. TIK, som er både gjeldstynget og delvis konkurstruet tenker
seg ikke om to ganger før de lufter kostbare planer og tilkjennegir at de
vil sette seg i enda dypere gjeld. At ishallen på Leangen rustes opp til et
betydelig millionbeløp er tydeligvis ikke nok. Friidretten, som har kommet
lengst med sine planer, får disponere over to relativt nye utendørsarenaer
og eventuelt en ny innendørshall som forresten blir den første egentlige
friidrettshall i Norge. Med den økonomiske situasjon både idrett, kommune og fylke befinner seg i, burde en slik idé være høyaktuell. Prosjektet fikk da også stor oppslutning og respons både fra idretten(e), idrettspolitisk og politikere i kommune og fylkeskommune. Problemet synes å ligge i at idretten verken har kompetanse eller vilje til å kommunisere og finne en løsning som så mange som mulig er tjent med. Dette er selvsagt synd fordi politisk vilje synes større enn tidligere, men at idé og planer blir kvalt av idretten selv. Idrett og politikk – et inside-fenomen? Framtidas løsning Å tro at Trondheim kommune innen overskuelig framtid vil bygge og drifte tre stor idrettshaller i tillegg til de som allerede eksisterer, er det vel ingen som tror på. At idrett og idrettspolitikk på denne måten isolerer seg er verken idretten selv eller samfunnet tjent med.
|
(c) Skøytesport 2012 |
Websidene er tilrettelagt og vedlikeholdt av Publikant.