Debatt

Mer om Bjugn

Av Terje B. Hansen - 2005-07-15

Det later til at mine bemerkninger om skøytehallen i Bjugn har vakt forargelse. La det derfor være helt klart at jeg ønsker prosjektet alt godt!

Det er vel liten tvil om at et prosjekt som dette er positivt for lokalmiljøet. Spørsmålet er bare, om lokalmiljøet alene er nok til å sikre driften ­ eller om kommunikasjoner og andre fasiliteter er gode nok til at anlegget kan brukes fast av folk fra et større område; evt tilreisende.

Jeg kjenner «infrastrukturen» på Fosen bare gjennom den informasjonen som finnes på nett. Her finner jeg lite om f.eks. utdanningstilbud, som vil ha betydning for unge utøvere. Er det f.eks. mulig å tenke seg et «idrettsgymnas» i forbindelse med hallen? Hva med høyskole- eller yrkesutdannelse? Vi byfolk er muligens bortskjemte, men for meg virker det mye med en times båtreise, pluss nødvendig landtransport til og fra Trondheim, for ungdom som både skal trene og gå på skole. Kan Bjugn tilby noe som gjør stedet attraktivt som treningssted for «profesjonelle» løpere/lag, i konkurranse med Hamar eller Inzell?

Her får vi stole på at Bjugn-folket har planer og oversikt, og at det finnes entusiaster nok til å holde det hele i gang i årene fremover. Det er når det blir snakk om internasjonale stevner og mesterskap min skepsis for alvor setter inn.

Her er det i mindre grad avstanden til nærmeste flyplass som teller. Det viktigste er: Hvor skal alle menneskene plasseres så lenge stevnet varer? Hvordan skal de transporteres til og fra skøytehallen? Hvor og hvordan ordnes de «sosiale» delene av arrangementet? Som kjent har Hamar, en by med 27.000 innbyggere, ikke hotellkapasitet til stort mer enn de menneskene som er direkte tilknyttet arrangementet, og ikke serveringssteder til å betjene alle etter stevneslutt.

Det er også to ganske forskjellige grupper å ta hensyn til: Mennesker med profesjonell tilknytning til arrangementet ­ løpere, ledere og journalister ­ og eventuelle tilskuere. La oss anta at den første gruppen godt kan innkvarteres i Trondheim, og la seg frakte med buss og båt frem og tilbake. Men dermed vil også Trondheim fremstå som det «egentlige» arrangementsstedet, der «alt» foregår ­ utenom selve løpene. Alternativet blir å innkvartere disse menneskene utover et større område på Fosen. Er dette mulig, logistisk sett? Er det ønskelig, rent sosialt?

Når det gjelder tilskuere, må vi skille mellom Verdenscup og mesterskap. Verdenscupløp i Norge trekker få tilskuere. På Hamar er de aller fleste av disse få tilreisende. Noen reiser daglig frem og tilbake fra Oslo; andre greier å skaffe seg overnatting. Situasjonen er antagelig ganske annerledes for Bjugns del. Kanskje vil den lokale interessen være stor nok til å trekke folk lokalt, og Trondheims håndfull av skøyteentusiaster vil sikkert ta båten over hver dag på mer eller mindre organisert vis (i alle fall om B-gruppene starter sent nok til å kunne nås på den måten). Dermed ser jeg ikke bort fra at tilskuertallene kan bli vel så høye som på Hamar, uten bidrag fra Oslo-området. Er spørsmålet om en skøyteentusiast som jeg ­ som i nødsfall reiser tur-retur Hamar på dagsbasis ­ kan spandere turen fra Oslo til Trondheim, overnatting på hotell, og daglig båtreise til Fosen for å se et verdenscupstevne, er nok svaret «nei».

For mesterskap stiller det seg annerledes. Det er en begivenhet, som folk bruker feriedager og feriepenger for å oppleve. Men selv da er det grenser for innsatsvilje. En del av opplevelsen er møte med andre skøyteentusiaster, også utenfor banen. Lang reise fra banen til overnattingsstedet er et klart minus. Ulempen er klart større for konstellasjoner som Ruddalen/Göteborg, enn for Hamar/Gardermoen/Oslo; i det siste tilfellet kan tilskuerne møtes i byen rett etter stevnet og dra «hjem» senere på kvelden; i et tilfelle som Göteborg må det først organiseres transport tilbake til byen, med fare for at det sosiale forvinner på veien. Dette problemet blir desto større for Bjugns del.