Debatt

Noen tanker om skøytearrangementer

Av Ben H. Pedersen - 2006-02-26

Eller: hvor ble det av buljongen og wienerpølse på grått, blankt papir, med sennep på?

De som var til stede på Leangen sist helg gjorde seg sikkert enkelte betraktninger over arrangør og arrangement. Både arrangør, vær, forhold og banemannskap gjorde sitt ytterste for at dette skulle bli et mesterskap som mange vil huske. – Erfaringene med å regissere gode stevner er bare noe av det som ellers ligger dypt i vår stolte tradisjon. Denne tradisjonen har vi ikke bare opprettholdt, men også utviklet, sier en stolt Lisbet Strickert, leder for klubb og hovedkomité for årets allround-mesterskap.

Jevne forhold
At trønderværet viste seg fra sin beste side gjorde at vi fikk et rettferdig mesterskap og tilnærmet like forhold for alle. Det er ved nettopp slike anledninger at vi nesten ønsker oss ut igjen fra Vikingskipet. For ingenting er vel som et utendørs skøyteløp i praktvær?
Selvfølgelig var arrangøren (velfortjent) heldig med både vær og forhold på Leangen. Vi kan derfor tillate oss å forsiktig spørre hvorfor vi vil trekke hele sporten innendørs.

Å få til jevne forhold for løperne er selvsagt et viktig poeng. Hadde vi fått en dose av et «anna slags» trøndervær, hadde nok ikke tanken vært så fjern, og diskusjonen om tak over og vegger rundt Leangen og andre baner rundt i landet, kunne fort blitt høyst aktuell.

Leangen - en kontrast til Vikingskipets stereotyp-arrangement
For en som har vært tilstede ved ulike mesterskap og nasjonale stevner i Vikingskipet siden åpningen, begynner en tanke mer og mer gjøre seg gjeldende. Helt klart er anlegget topp og tekniske arrangementer upåklagelig – men er det nødvendig å lage de så «sterile» og ensartede? Har noen tenkt seg tanken om at det er i Skipet mye av kommunikasjonen mellom trenere, ledere og andre foregår. Hvilke muligheter finnes for f.eks å finne en litt mindre støyende «oase» for dem som har en hel arbeidsdag på isen? Kall det gjerne en spesiell akkreditering for disse. Er det ikke en idé å gjøre noe så det går an å snakke sammen i et roligere «relax-department» i Skipet, bare som et eksempel?

Det skal ikke mye fantasi til for å erkjenne at et rolig hjørne med muligheter for noe vått & tørt hadde vært et velkomment alternativ til kafeen med restaurantpriser som en 5-stjernes, utvalget uten stjerner i det hele tatt og masse støy – hvis den i det hele tatt er åpen. Her skal det nødvendigvis ikke mye til for å få til «det lille ekstra».

På NM- banketten lørdag kom også teknisk delegert fra NSF, Erik Øsmundset inn på dette hvor han berømmet Falken for den rammen klubben hadde lagt rundt mesterskapet. – Det er ingen selvfølge at arrangører av norske mesterskap yter det lille ekstra som gjør dette til noe mer enn et vanlig NC-stevne, mente han, med en klar adresse til andre arrangører, også de som tar på seg oppdrag i Vikingsskipet på nasjonalt nivå.

Gode mesterskap - en investering i framtiden
Øsmundset trakk forbindelseslinjer mellom arrangør og løper(e) i en interessant vinkling. – Ved å legge til rette for at løperne får så gode og rettferdige forhold som mulig utendørs og legger hele sin sjel i det, setter klubben en slags standard for slike «ønske-arrangementer». Jeg tror bestemt at dette var et mesterskap også løperne vet å sette pris på og huske, avsluttet Øsmundset.

Et nesten glemt spørsmål ligger igjen i siste liten: hvorfor så vi ikke noe til NSF sitt blant de tre norske flagg?