Debatt

Svar til Arild Gjerde

Av Ben H. Pedersen - 2006-03-31

Arild Gjerde har i vinter opptrådt på vegne av Norges Skøyteforbund i en rolle som forbundets stemme (utad). Dette har han ikke alltid lykkes med fordi han til stadighet posisjonerer seg og forbundet som de(n) mest kunnskapsrike. Dette drar han også med seg når det også er snakk om fortolkningsregler, sånn som ved diverse uttak til internasjonale mesterskap. At Arild ikke tar andres meninger og uttrykk mer på alvor får meg til å undres. Har han blitt en forbundets sjuende far i huset alá Nils Arne Eggen og som heller ikke har lært seg å lytte?

Jeg ønsker ikke å dra dette ut lenger enn at jeg vil berolige deg, Arild, med at det positive og optimistiske har jeg i fullt monn. Ellers har jeg ikke engasjert meg i denne idretten. Det bør du forstå. Da jeg uttrykte meninger på vegne av forbundet, i den tro at de også hadde noen positive tanker om sine Savalen-planer, ser jeg nå at jeg tok litt hardt i. Mitt innlegg er tatt med utgangspunkt i hva som faktisk ble skrevet om planene tidligere i år, og i en atskillig mer positiv kontekst enn hva Arild uttrykker:

” Savalen har nå en sjanse til å la Savalen-uka eller Savalen-Cupen gjenoppstå fra første helga mars og utover, her er mulighetene mange. En hver løpssøknad fra Savalen vil selvsagt bli hilst velkommen”.

Jeg tolker dette som at forbundet ikke har hatt noen kontakt i det hele tatt med de ”lokale krefter” og at de derfor heller ikke har noen garanti for at det kommer til å skje noe som helst der, unntatt treningssamlinger? Hvilken informasjon sitter for eksempel forbundet inne med om at ”Savalen” som Arild uttrykker det, i det hele tatt eksisterer? Hvis forbundet virkelig har hatt en dialog med ”Savalen” vil jeg tro dette har en større interesse som også andre bør få del i. Å se dette i et så skarpt ovenfra og ned-perspektiv; at det er bare opp til ”Savalen” å søke, forteller om et forbund som ikke helt har den riktige dialogen med distriktene. Hva om forbundet faktisk oppmuntret ”Savalen”, hvis de da eksisterer, til å foreta seg noe? En idé behøver ikke nødvendigvis komme ”fra oven”?