Skøytesport - toppbanner Toppbanner Skøytesport
  Artikler/reportasjer    Arkiv    Debatt    Om oss    Tilbakemeldinger   

Debatt

Snu i tide – det er ingen skam...

Mari Hemmer, gratulerer hjerteligst med uttaket! Det er så fortjent og rettferdig! På vegne av oss alle skøyteinteresserte, takk også til Kjell Rune Kristiansen, Henning Hagelund med mange flere som satte i gang den ”folkeaksjonen” som resulterte i et fornuftig vedtak i skøytestyret. Godt å registrere at de ”folkevalgte” hadde klokskap nok og fornødende mot til å lytte til opinionens klare melding i denne saken. Ja, det skulle forresten bare mangle… for det er jo vi som på demokratisk vis har gitt dem mandatet iht. Norges Skøyteforbunds legale forvaltningsgrunnlag i form av lover, regler, planer etc. I dette bildet står dermed verdier, målsettinger og planer sentralt. Et annet forhold av vital karakter for alle demokratiske prosesser, er de føringer som ligger i nedarvete og identitetsskapende tradisjoner… kulturarven legger premisser og legitimerer tenkesett og handlinger. Det er disse rotfestete holdninger som eksponeres når organisasjonen reagerer så bastant og unisont mot sittende regimes vedtak i denne saken. Dette er et sunnhetstegn og en ideell og demokratisk organisasjon verdig! Gratulerer og takk for engasjementet!

Med bakgrunn i disse kommentarene burde selvsagt skøytepresidenten ha lagt seg flat og proklamert en uforbeholden beklagelse overfor Mari Hemmer og organisasjonen for øvrig. Vi er styrets arbeidsgiver, og med rådende kultur og formelle styringsreferanser som bakteppe, kan vi kreve at gitte vedtak kjennes døde og maktesløse… og i sin tur instruere styret slik at hverdagen forvaltes iht. så vel etiske retningslinjer som vedtatte strategier. Tillit blir dermed et nøkkelord, og tillit avler trygghet og entusiasme… fellesskap og en sterk intern integrasjon, selve grunnlaget for et målrettet lagspill (les: ekstern tilpasning / realisere målsettinger). Maktarroganse blir bare patetisk når makta er delegert på lånt tid. Derfor er det klokt å snu i tide, og i denne saken har det ikke vært noen skam å snu siden vi alle må defineres som vinnere… vel å merke hvis organisasjonen har lært av denne erfaringen.

I lys av disse refleksjonene av organisasjonsteoretisk karakter fortoner presidentens pressemelding seg som en rimelig motvillig skriftesesjon. Teksten er svært ambivalent i formen, selvmotsigende og med lav ydmykhetsfaktor. Dette vil jeg avslutningsvis kommentere nærmere som et faglig bidrag i den organisasjonslærende prosessen. Pr. definisjon er læring atferdsendring betinget av nye tanker og ferdigheter, så uten bevisstgjøring og erkjennelser, ingen læring. Denne såkalte bakhodemodellen er det viktig å ha framme i pannebrasken hvis vi ønsker velreflekterte handlinger. Første delen av pressemeldingen fra styret, signert av Terje Andersen, består av en redegjørelse for bakgrunnen for uttaket og dermed også en legitimering av forbigåelsen av Mari Hemmer. Det er greit med denne forklaringen, men den bør jo ikke eksponeres som en forsvarstale. En mer ydmyk form hadde vel vært mer å foretrekke.

Så kommer de to siste avsnittene der selvmotsigelsen nærmest blender et fokusert leserblikk: De rigide uttakskriteriene skal fortsatt gjelde selv om de ikke synes å være i samsvar med NSFs overordnete mål! Dette er jo mildt sagt temmelig inkonsistent, noe som ytterligere understrekes av innholdet i siste avsnitt. Her erkjenner styret at Mari Hemmer burde ha vært uttatt umiddelbart (ref. overordnet målsetting i gjeldende strategiplan), men de unnlater også her – avslutningsvis – å beklage den urett de har begått overfor henne og norsk skøytesport generelt. Er dette en forglemmelse eller et utslag av arroganse? Håper det var en forglemmelse.

Styret bør imidlertid ikke glemme at organisasjonens verdier, idegrunnlag og overordnete målsettinger i gjeldende strategiplan legger premissene for alle definerte mål og handlinger på lavere nivå. Det er jo summen av realiseringen av alle delmål på lavere nivå som gjør at de overordnete strategiske mål blir nådd. Så det som skjer på det administrative – og operative nivået (praksisfeltet) må finne sin legitimitet i de overordnete målene slik at helhet og sammenhenger blir ivaretatt. Hvis ikke, får vi strekk i laget, privatpraksis og en utvikling av subkulturer som i verste fall kan defineres som illojale iht. gjeldende styringsplattform og de intensjoner vi finner formelt nedfelt i styringsdokumentene.

Avslutningsvis vil jeg fortsatt være konstruktiv kritisk og minne om at ”god teori” sier at i lærende organisasjoner preget av kontinuitet og posisjonering i front blant annet er preget av at organisasjonens behov er overordnet individets ønsker – og individet kan for eksempel i dette tilfellet være en ambisiøs trener med målsettinger som utfordrer organisasjonens overordnete mål. (les: målkonflikt og disharmoni).

Altså, fellesskapet er viktigere enn det enkelte rollemenneske, men samtidig er vi alle medmennesker som tilpasser oss hverandre gjennom omsorg og kollektiv samvirke i en målrettet prosess preget av synergieffekter der vi får fram det beste i hverandre. Kall det gjerne å berede for og utvikle en vinnerkultur; ”go’fot-teorien” i praksis … etablering av fellesskapet ”VI” (med store bokstaver) i Norges Skøyteforbund – en solidarisk enhet.

Mari Hemmer, god jul og godt nyttår og – ikke minst – god tur til EM!

God jul til dere alle for øvrig!


(c) Skøytesport 2012
Webredaktør: Nils Einar Aas
Gjenbruk og reproduksjon av Skøytesports tekst og illustrasjoner er ikke tillatt uten etter avtale med redaksjonen. Ved referanser/linker til våre sider, skal Skøytesport oppgis som kilde og med link til den fullstendige artikkelen. Linkede sider må åpnes i fulle/egne vinduer, og IKKE inne i en ramme/frame eller på andre måter som kan gi inntrykk av at materialet er publisert av eller tilhører andre enn Skøytesport.

Websidene er tilrettelagt og vedlikeholdt av Publikant.