DebattTalentutvikling – regionsmodellIkke uventet har Torgrim Tønne tilkjennegitt reflekterte
synspunkter i sitt innlegg til fordel for regionsmodellen. Jeg tar utgangspunkt i de aldersbestemte klassene når jeg etterlyser en konsistent talentutvikling. Da tenker jeg primært på klassene opp til og med jr B. Jeg sier at regionsmodellen ikke har fungert godt nok, men
snakker da om i hvilken grad denne har fungert etter de forutsetningene som
Torgrim helt riktig refererer. Spesielt gjelder dette i arbeidet med å
forene krefter og utvikle en prestasjonskultur basert på den ”røde tråden”.
Selvsagt kan regionsmodellen utvikles til å fungere etter intensjonene. Men da mener jeg at signalene fra sentralt hold må forsterkes. Det er denne kraften jeg fortsatt etterlyser, den som legger klare premisser for hvordan arbeidet med talentutvikling av yngre løpere skal tilrettelegges. Jeg mener vi må starte med å fastlegge de konkrete målene for talentutviklingen. Jeg synes ikke disse er tydelige nok kommunisert. Deretter kan vi ta stilling til hvordan vi skal organisere arbeidet. Fra mitt ståsted vil et tydelig målbilde langt på vei besvare spørsmål som:
Skal sporten utvikles videre, må vi sørge for å få unge løpere oppover utviklingstrappen. Dette bør gjøres som et resultat av langsiktig tankegang, og bære minst mulig preg av ad hoc-løsninger. Jeg deler både Torgrims visjon ”vite mer, synse mindre”, og risikoanalyse vedr en evt sentralisert toppsatsing på 13-åringer. Men samtidig må vi komme fram til en enighet om hvor vi
vil, og hva vi ønsker å oppnå. Kombinerer vi dette slik at konstruktive
krefter begynner å virke i samme retning, tror jeg vi har startet på noe
bra. For min del må dette gjerne skje via regionslag. |
(c) Skøytesport 2012 |
Websidene er tilrettelagt og vedlikeholdt av Publikant.