Debatt

12 eller 15?

Av Terje B. Hansen - 2006-03-20

Arild Gjerde stiller spørsmålet (riktignok ikke til meg personlig, men likevel): «Hva vurderer du som beste resultat i et allround-VM av en 12. plass sammenlagt etter fire løp eller en la oss si 15. plass etter 3 distanser, men ikke kvalifisert for 10000 meter?»

Svaret kan synes opplagt, men er det ikke.

Et skøytemesterskap i all rund er også et spørsmål om etablering av kvoter til senere mesterskap. I EM gjelder det for landet; i VM for verdensdelen.

Europa gjorde det godt i VM denne gangen, og sikret seg en kvote på 16 mannlige løpere til neste år. Med de to siste plassene blant dem som kvalifiserte seg til 10.000 m, bidro Grødum og Sætre til dette. Hadde de ikke kvalifisert seg til 10.000, ville sammenlagtplasseringene deres etter 3 løp ikke bidratt til å opprettholde/øke Europas kvote.

I gleden over to norske medaljer på 10.000 meter, bør vi ikke glemme at det var Skobrevs fall, og bare det, som ga Sætre plass på mila. Også Grødums plass var utsatt; hadde løpere som Bob de Jong, Arne Dankers og Steven Elm gjort jobben sin, ville vi bare hatt 2 nordmenn i «finalen» ­ og bare to blant dem som avgjorde neste års deltagerkvote.

Det var galt ikke å ta ut Odd Borgersen til EM, på bekostning av Øystein Grødum. Uttaket satte både norske VM-plasser og neste års EM-kvote i fare. At det gikk bra, skyldtes nederlandsk formsvikt. Hvorvidt uttaket til VM var riktig, er det umulig å svare på. Vi har det langt på vei lykkelige utfallet, men vi vet ingenting om hva Borgersen kunne ha prestert. Det er imidlertid hevet over tvil at uttaket ble foretatt uten skikkelig grunnlag.

Hovedgrunnen til det, er at de norske løperne ikke er matchet i et sammenlagtstevne på 1/4 år (ja, det er riktig! Temmelig nøyaktig 3 måneder mellom NM og VM). Løperne har heller ikke gått 500-metre (og knapt nok 1500-metre) som kunne gi en pekepinn om styrkeforholdet i all round. En trener kan naturligvis til en viss grad vurdere løpere etter treningsresultater ­ men både teori og praktisk erfaring tilsier at det er stor forskjell på trening og konkurranser (ikke minst på distanser løperne sjelden går på alvor).

Uttaket var med andre ord basert på synsing; ikke fakta. Synsing kan av og til være nødvendig (selv om «nødvendigheten» denne gang langt på vei er et selvpåført handicap). Da blir det viktig hvilke aspekter som vurderes og hvilke mål man setter seg. Mueller og Aamodt har valgt å prioritere (og Gjerde forsvarer) kortsiktige mål (distansemedaljer og eventuelt milkvalifisering) på bekostning av langsiktige mål (kvoter til senere mesterskap).