Debatt

Mål- eller prosessorientering?

Av Terje B. Hansen - 2006-04-19

Jeg leser med interesse innleggene fra Torgrim Tønne, Ståle Njåtun og Henning Hagelund. Det er viktig at diskusjoner mellom «insidere» også når ut til oss alminnelige skøyteinteresserte!

Spesielt finner jeg Tønnes innlegg interessant. Han har gjort en god jobb som trener for de unge trønderløperne. Innsatsen gir vekt til argumentene.

Praktisk erfaring er imidlertid ikke det eneste som bør gi uttalelsesrett. Norge har fortsatt et engasjert miljø av «menige» skøyteentusiaster, som, om de mangler praktisk erfaring fra konkurranseidrett på toppnivå, ofte har et historisk, kulturelt og sosialt overblikk de som står midt oppe i det lett mister. Mange av oss har også fagkunnskaper og erfaring som faktisk kan komme til praktisk nytte - selv om vi ikke alltid har tid og anledning til å gå aktivt inn i organisasjonsarbeidet.

Som selverklært representant for denne gruppen, tillater jeg meg å blande meg i «ekspertdebatten».

Som sagt finner jeg Torgrim Tønnes innlegg fornuftig. I innleggene fra Njåtun og Hagelund finner jeg imidlertid et aspekt som bør utsettes for nærmere drøfting:

Hagelund er den som uttrykker det klarest: «Prestasjonskultur-tilnærming innen idrett er ikke ulikt prestasjonskultur-tilnærming i næringslivet».

Dette er «sant» i den forstand at det uttrykker en rådende holdning innenfor dagens idrettsorganisasjoner. Det er imidlertid ikke «sant» i universell forstand. Tvert imot finnes det rikelig med forskning innenfor fag som sosiologi og pedagogikk (uten at jeg, fra mitt mellomamerikanske eksil, kan komme med konkrete henvisninger) som viser at de typer «tilnærming» som for tiden er rådende innenfor bedriftsøkonomi, svært ofte kommer til kort i møte med mennesker som i utgangspunktet ikke deler den «ideologien» (for, for enkelhets skyld, å bruke dette belastede, og langt fra dekkende begrepet) som ligger under teorien.

Tittelen på Hagelunds innlegg tyder på at han oppfatter næringslivets tilnærmingsmodeller som praktiske løsninger. De kan også, med støtte i slik forskning jeg viser til ovenfor, oppfattes som ukritisk bruk av spesialisert teori på områder der de ikke passer.

Slike «tilnærmingsmåter» kan virke demotiverende, og i praksis bli «utsilingsmekanismer» der mennesker (idrettsutøvere) som evner å tilpasse seg de tenkemåtene som ligger bak, drives frem - mens andre gir opp i møtet med tilsynelatende uoppnåelige, mindre relevante «målsettinger».

Det er ikke gitt at det er den første gruppen som har de beste - fysiske og psykiske - forutsetningene til å lykkes som idrettsutøvere i et lengre perspektiv. Det er ikke engang gitt at det er i idrettens interesse å foreta en slik utsiling i det hele tatt.

Spesielt viktig er dette naturligvis i forhold til de yngste utøverne. En binding til - i realiteten snevre og spesialiserte - teoretiske modeller, gir trenere/ledere en dobbelt oppgave: Å gjøre ungene både til idrettsutøvere og «kremmere» (individer som tror på bedriftsøkonomiens idealer og lar seg motivere av dem). Ungene, på sin side, får dobbelte sett av krav som må oppfylles. Et av settene burde være overflødig.

Som alternativ til næringslivets tilnærmingsmåter, finnes det nok å ta av på et område som burde være langt mer relevant i forhold til unge (men også voksne!) utøvere: Pedagogikken. Her finnes rom for den fleksibiliteten bedriftsøkonomisk teori mangler. Risikoen for «utsiling» ut fra andre kriterier enn de «sportslige» minsker med vekt på individ og sosiale prosesser, snarere enn på eksterne «målsettinger». Flere utøvere kan føres frem til toppnivå, og de som ikke når dette nivået kan motiveres til likevel å fortsette - noe som også er viktig, om skøytesporten ikke skal fortsette å krympe.

Kort sagt: Et ønske om å bli «så god som mulig», og bevisstheten om at dette oppnås gjennom utøvelse av idretten - trening og konkurranser - er et bedre utgangspunkt for suksess, enn konkrete «målsettinger». «Prosessorientering» og pedagogiske metoder er kraftfulle alternativ til «målorientering» og «business management»-tenkning, også i idretten.