Debatt

Skøytesport som engasjerer?

Av Terje B. Hansen - 2006-12-05

Henning Hagelund mener det utvilsomt godt når han etterlyser «nye publikumsvennlige og ikke minst mediavennelige øvelser» i skøytesporten.

Problemet er bare at den «nytenkningen» han etterlyser er identisk med de holdningene som har rådet i skøytesporten i et kvart århundre, og at disse holdningene ikke har fenget, nettopp blant publikum. 35 år med lagøvelser og 25 år med «supersprint» har ikke tilført sporten nytt publikum, men snarere ­ sammen med enkeltdistansefokus og stadige regelendringer ­ opprørt og avskrekket det gamle.

At skøytesporten har mistet popularitet blant «folk flest» er én ting. Publikum er omskiftelig, og følger gjerne den sporten der hjemlandet har størst suksess. De få sesongene med norsk suksess i tradisjonelle skøyteøvelser, har faktisk TV-seertallene nærmet seg gamle høyder, og overgått de fleste idretter media oppfatter som «populære». Men de siste par tiårene har skøytesporten mistet store deler av den «harde kjernen» av tilhengere; de som fulgte idretten i tykt og tynt. Spør du noen av de frafalne (som jeg alltid gjør), får du ofte vite at de ga opp fordi det som fascinerte dem ved skøytesporten var «tallmagien» ved sammenlagtstevnene.

Det er ikke slik at alle mennesker liker actionfilmer. Det finnes mange som heller ser dypsindige dramaer. Om kino eller TV bare viser action, dropper disse filmen og finner en god bok i stedet. Og om hurtigløp på skøyter lykkes i å forvandle seg fra drama til action, vil sporten ikke bare miste enda flere av sine gamle tilhengere ­ de vil også måtte konkurrere med alle de andre, allerede populære actionfilmene, om et stort, men troløst publikum.

Driver du en liten, tradisjonell restaurant og føler at du taper kampen mot naboen McDonald's, er det verste du kan gjøre å legge om driften til hamburgere. Din beste sjanse er å satse på kvalitet og mattradisjoner. Det er dette skøytelederne har så vanskelig for å forstå.

En nøkkel til denne, høyst nødvendige forståelsen, er at en idrett ikke er en vare som skal selges, men et kulturfenomen som må pleies. Kultur er aldri statisk; kultur er i stadig forandring. Men nettopp derfor er tradisjoner en så stor del av kulturen. Hvor mange gadd å feire jul, om julen ble presentert som ny og spennende hvert år?

En vare er et middel til å tjene penger. Uteblir fortjenesten, kan man skifte ut produktet, eller endog legge ned bedriften og investere pengene et annet sted. Overfører man en slik tankegang på idrett (noe som dessverre er blitt svært vanlig), er man godt igang med å ødelegge sporten man arbeider med. Forandrer man for mye, brytes tradisjonen ­ og idretten er ikke lenger den samme, men en helt ny.

«Fornyelse» kan i noen tilfeller øke publikumsinteressen. Men om det skjer på bekostning av etablerte tradisjoner, er sjansen stor for at suksessen blir kortvarig. Den typen publikum som tiltrekkes av «fornyelse», vil være borte så snart nyhetsinteressen er det.

Skal norsk skøytesport øke publikumsoppslutningen, er det mest nærliggende først å rette blikket mot dem som vokste opp med skøyter som nasjonalidrett, men har mistet interessen på grunn av vinglingen de siste tiårene. Det finnes tusener av 30­40-åringer som bare trenger et snev av nostalgi for å vende tilbake. Disse kan bli trofaste tilhengere i 40 år fremover ­ i motsetning til ungdommen som finner en ny favorittsport om to år.

Det finnes muligens «nye og spennende» idretter med publikumssuksess utover nyhetsoppslagene. Men de mest populære idrettene er typisk de mest konservative, og ikke sjelden de minst action-fylte. Bare ta fotball: Hver enkelt «øvelse» varer like lenge som en 10.000-meter på skøyter, og i løpet av disse par timene skjer det noe dramatisk i toppen 10 minutter. Spenningen ligger i det langsiktige: Hver kamp er del av en større konkurranse, og hver minste antydning til handling gir stoff til statistikker. Ikke minst er sporten tradisjonell og forutsigbar: Konsept og grunnleggende regelverk er det samme idag som da dagens bestefedre så sine første kamper. Ethvert forslag om regelendring vekker debatt ­ og endringer av tilnærmet det omfang vi har sett i skøytesporten, ville aldri blitt foreslått av en fotballeder ved sine fulle fem. Noen vil hevde at fotballsporten kan tillate seg å være konservativ fordi den er populær. Det er mer sannsynlig at den er populær fordi den er tradisjonsbevisst.