Skøytesport - toppbanner Toppbanner Skøytesport
  Artikler/reportasjer    Arkiv    Debatt    Om oss    Tilbakemeldinger   

Debatt

Oppretthold støtten til regionene!

Med bakgrunn i innlegget til Ståle Njåtun 31.03.06 om talentutvikling og den pågående debatt om hvorvidt vi skal skjære ned på støtten til regionene til fordel for en sentralisert satsing på et juniorlandslag, har jeg følgende betraktninger:

Etter flere sesonger med elendige resultater, hvor Norge var degradert til en tredjerangs skøytenasjon, ønsket Norges Skøyteforbund for to år siden å gjøre noe med dette. Dårlig økonomi, dårlig rekruttering, mye administrasjon og fravær av en ”rød tråd” i det sportslige arbeidet gjorde at NSF ønsket en ny struktur. Opprettelsen av ett landslag og regioner med trenere i 50% stilling var uttrykk for et ønske om å kanalisere midlene der aktiviteten var. Nyansatt sportssjef Finn Aamodt var leder for gruppen bestående av trenere og ledere fra de forskjellige regioner. Dette fagforum skulle møtes hyppig for å utvikle og forsterke den ”røde tråd” og være et forum for fagutvikling. Trenerne var så ansvarlig for å videreformidle dette ned til lokale klubbtrenere og ledere. Likeledes sikret dette at innspill fra klubber og lokale trenere ble videreført sentralt. Trenerforum har bare delvis fungert som ønsket. Dessverre har debattene i trenerforum etter hvert dreid seg om uforutsigbarhet og manglende utbetalinger til region/regiontrener og veldig lite om det rent skøytefaglige.

Selv om vi ikke lyktes helt i OL i Torino, har de to siste sesongene vært resultatmessig gode for norsk skøytesport. Mueller-effekten er godt beskrevet i media og han skal utvilsomt ha mye av æren. Fra regionene har løpere som Odd Borgersen, Rune Stordal, Maren Haugli og Mikael Flygind Larsen tatt steget opp som internasjonale toppløpere. At NSF i sin evaluering av regionmodellen skriver at ” NSF sportslig sett ikke ser at de har fått ønskelig effekt ut av de midlene som er brukt regionalt” er intet mindre enn utrolig. Magne Teigens statistikkrapport viser at årets sesong har vært en ”rekord sesong”. Flere løpere trener bedre og mer og det har vært en holdningsendring i forhold til hva som kreves for å bli god. Personlig har jeg gitt mitt bidrag i så måte i vår region, og jeg er overbevist om at det å jobbe med holdninger/treningskultur vil gi enda større effekt på rekrutteringen av toppløpere etter hvert. Men da må regionordningen opprettholdes!
 
Har man ubegrenset med midler kan man selvfølgelig satse på et rekrutteringslag. Når midlene er knappe, må man prioritere. Erfaring viser også at sentralisert satsing på talenter helt ned i 13- års alder, som foreslått, ikke er den riktige veien å gå. Målsetting om gode resultater i junior VM må også være underordnet målet om toppresultater på seniornivå. Med 100 samlingsdøgn i året fra 13 års alder vil jeg gjerne se den løperen som holder ut til godt over 30. Det er stor sannsynlighet for at mange av disse ikke engang vil oppleve å representere Norge på seniornivå. Jeg tror at unge løpere fra 13-18 år utvikles best i sitt nærmiljø, hvor både grunnleggende holdninger og kultur for å trene mye dannes. Samlinger av de beste løperne i denne aldersgruppen på tvers av regionene kan organiseres uten for mye kostnader.

Jeg mener at ordningen med regioner og ansatte regiontrenere er mye av svaret på dine spørsmål, Ståle. En regiontrener i minimum halv stilling vil kunne være en garanti for at trenere og løpere på region- og klubbnivå trener etter den ”røde tråd”. Kvaliteten i gjennomføringen av nåværende ordning kan imidlertid bli bedre. De involverte; landslagstrener, regiontrenere, klubbtrenere må utvikle, diskutere, forstå og manifestere hva den ”røde tråd” er. Hvorfor er det viktig med mye mengde og allsidighet i 12-14 års alder? Hvorfor skal vi skyve sideveis? Det må stilles krav til treningsfaglig utvikling sentralt og regionalt. Trenerne må skoleres mer. Det må være et krav at landslagstrener og regiontrenerne har, eller vil følge, Olympiatoppens Topptrenerutdanning. Det må holdes trenermøter for region- og klubbtrenere på sommeris/høstis med eksterne og interne bidragsytere. Trenerne må følges opp og inspireres i langt større grad enn hva tilfellet er pr. i dag. Lokalt må regiontrenerne være faglige pådrivere, blant annet gjennom å avholde jevnlige trenerforum. Det første året jeg var regiontrener hadde vi syv trenerforumsmøter hvor blant annet Atle Kvålsvoll og Hans Trygve Kristiansen var faglige bidragsytere. Manglende økonomisk forutsigbarhet har gjort at slike møter har blitt nedprioritert sist sesong. Blir du pålagt en slik oppgave er det også en forutsetning at du har økonomisk mulighet til å gjennomføre den.

Jeg mener bestemt at veien framover for videre norsk skøytesuksess ligger i krysningspunktet mellom den erfaringsbaserte og kroppsliggjorte kunnskap og den vitenskapelige tilnærming. Min visjon er: Vite mer, synse mindre. Jeg synes fortsatt vi til de grader er på synsestadiet. Hva er det ved Peter Muellers treningsopplegg som har gitt framgang for norske løpere? Er det håret, brillene, entusiasmen eller fartsleken som har gitt norsk skøytesport et løft? I trenerforum sentralt har vi i svært liten grad diskutert hva som er bra med det opplegget vi kjører. Innspill fra eksterne fagfolk har vært fraværende. Noen sier at de som trenes av professorer ikke lykkes. Jeg er enig i at toppidretten hele tiden må være i forkant, men samtidig må vi søke kunnskap om hva som er verdt å ta vare på, og hva vi bør hive over bord.
 
Vi trenger landslagstrener(e) og regiontrenere som er fagutviklere. Skal det faglige utvikles må du ha tid. Enkelte dager må du stå opp, være uthvilt og vite at i dag, ja, da er det å være trener jobben din. Ansettelse av dyktige regiontrenere som har tid til å utvikle løpere, være nyskapende og drive faget framover var regionmodellens grunntanke. Dette bør forsterkes videre. I Trøndelag har vi hatt et godt samarbeid med OLT Midt-Norge. En sentral juniormodell er derfor ingen forutsetning for et samarbeid med Olympiatoppen.

I prestasjonskulturer har man ikke fokus på selve målet, men bearbeider kontinuerlig forutsetningene (tiltak/handling) for å nå målet. Etter min mening er dyktige og lønnede regiontrenere en nøkkel til suksess for norsk skøytesport. Med regiontrenere på dugnad vil det være enda vanskeligere å ”levere varene”. Det åpner for en avvikling av hele regionmodellen.
 
Skal norsk skøytesport ta et steg tilbake, satse på en sentralisert modell for noen juniorer og la tilfeldighetene få bestemme over talentutviklingen?
  

(c) Skøytesport 2012
Webredaktør: Nils Einar Aas
Gjenbruk og reproduksjon av Skøytesports tekst og illustrasjoner er ikke tillatt uten etter avtale med redaksjonen. Ved referanser/linker til våre sider, skal Skøytesport oppgis som kilde og med link til den fullstendige artikkelen. Linkede sider må åpnes i fulle/egne vinduer, og IKKE inne i en ramme/frame eller på andre måter som kan gi inntrykk av at materialet er publisert av eller tilhører andre enn Skøytesport.

Websidene er tilrettelagt og vedlikeholdt av Publikant.