Debatt

Isforholdene i Vikingskipet

Av Åge Dalby - 2007-10-18

Hedmark Skøytekrets har for andre år på rad arrangert NM enkeltdistanser i Vikingskipet. Dette er et mesterskap som arrangøren er meget glad for – selv om begivenheten går med økonomisk tap. For Hedmark Skøytekrets er det viktig at mesterskap blir arrangert i Hamar – i stedet for på andre baner i Norge.

Aktive, ledere, trenere og publikum opplevde et greit og velregissert mesterskap. Men forholdene i Vikingskipet var dessverre en stor skuffelse. En nedtur for skøytesporten.

Selvfølgelig yter de aktive sitt beste. Løperne går for gull og personlige rekorder. NM er et høydepunkt – for de beste og de nest beste, ikke minst. Men skuffelsen over temperaturen i hallen – og dermed isforholdene – var påtagelig. Stevneledelsen fikk flere klager. Diskusjoner rundt forholdene gikk hele helgen. Dessverre endte samtalene i negativ og oppgitt hoderysting. Det er ikke bra.

Forventningene brast
Hurtigløp er en svært målbar idrett. Resultatene er forbundet med rekorder, og titusener av nordmenn over hele landet har god greie på skøyteresultater.

Et norgesmesterskap er på mange måter det viktigste løpet som blir arrangert innefor Norges Skøyteforbund. Kampen i toppen er knallhard og dreier seg om internasjonal deltakelse. For de fleste er det å være med i NM et uhyre viktig utviklingstrinn. Denne holdningen går som en rød tråd gjennom løpere av begge kjønn. NM er stort.

Vikingskipet skaper alltid forventninger. Løperne vet hvor fint det kan være der. ”Alle” har en formening om at løp i Vikingskipet vil være et av sesongens høydepunkter. En sjelden god skøyteopplevelse som skaper grobunn for videre satsing.

Men gleden fryser rask til kjølige holdninger. Folk blir skuffet. De fleste føler seg snytt og ser egentlig ikke hensikten av å arrangere NM uten at forholdene er bedre. Hallen var kald – spesielt lørdag – og isen gav redusert glid.

Mange påstod at forholdene var bedre under løpet i norgescupen helgen før – og at forholdene under årets mesterskap var mye dårligere enn i fjor.

Brukernes holdninger kan ikke alltid avvises. Det er et faresignal, når forholdene på Norges beste skøytebane ikke skaper entusiasme og glede. Dersom merkelappen «kaldt og utrivelig» fester seg, har alle parter tapt.

Nasjonalavtalen styrer
Nasjonalavtalen mellom Hamar Olympiske Anlegg (HOA) og Norges Skøyteforbund (NSF) - som i utgangspunkt skulle sikre hurtigløpssporten 125 døgn med is i sesongen, styrer aktivitetene.

Avtalen sier en del om såkalte mesterskapsforhold med faste rammer for luft- og istemperatur. I tillegg kommer krav til lysstyrke i hallen, spesielt for TV-sending.

Men er det slik at HOA alltid kan lene seg tilbake og henvise til nasjonalavtalen, når hutrende skøytefolk banker på døra?

I så fall har NSF inngått en meget dårlig avtale på sportens vegne. Det er snakk om mesterskapsforhold kun to dager i løpet av ett helt år.

Er HOA er tjent med et frynsete rykte? Burde ikke HOA legge sin ære og stolthet i å vise omverden topp isforhold under et NM? Eller bryr HOA seg bare om de internasjonale mesterskapene?

Det er noe som skurrer skikkelig. Her har NSF og HOA en jobb å gjøre. Klubber og kretser har sine synspunkter, men det henvises alltid til nasjonalavtalen. NSF sentralt må derfor være aktiv aktør som gir seg selv og sporten bedre betingelser i nasjonalanlegget.

Tapte sponsorinntekter?
Helgens NM på enkeltdistanser hadde økonomisk betydning. Men en viktig inntektsmulighet for NSF forsvant kanskje på grunn av forholdene.

Med gode mesterskapsforhold ville Bøkko (1.48,07 og 6.27,28) mest sannsynlig slått mesterskapsrekordene til Ervik fra i fjor på 1500 (1.47,58) og 5000 meter (6.22,11) – i tillegg til mesterskapsrekorden (1.10,69) han tok fra Even Wetten (1.11,13) på 1000 meter fra 2004. På glatt is ville Bøkko trolig også slått banerekorden på 5000 (6.19,06 / Gianni Romme) – noe hans avslutning med løpets tre raskeste runder på 30,1 -30,1 – 29,9 viste!

Dette er også rekorder som HOA kunne pyntet skrytelista med. Og med mesterskapsrekorder av en 20-åring på internasjonal opptur, ville det vært lettere for NSF å selge livsviktige sponsoravtaler. Sponsorene lar seg imponere av rekorder – ikke av faglige vurderinger av gode løp under dårligere forhold.

Det er verdt å tenke over dette forholdet. Kanskje forsvant potensielle NSF-avtaler i helgen. For avtalepartnere står så visst ikke i kø i et knallhardt og fallende sponsormarked.

Hvor er HOAs ambisjoner?
Hva med HOAs egne ambisjoner som skøytearena? Det ene året bevilges nesten 12 millioner kroner til nytt fryseanlegg. Året etter må en spare på strømutgiftene den ene helgen i året, hvor det er norsk mesterskap. Hvordan henger dette sammen? Har NSF noen mening om prioriteringene? Var det ikke mulig å spisse forholdene innenfor eksisterende avtale?

HOA – heleid av Hamar kommune - er kommersiell aktør i en kommersiell verden. HOA lever et aktivt liv året rundt. Regninger skal betales, og overskudd skal sikres. Ikke noe galt med det. HOA leverer varene i et tøft marked. Men på hurtigløpssektoren er det noe som ikke stemmer.

Er samarbeidet, kontakten og forståelsen mellom HOA og NSF god nok? Kommer det ideer, forslag og innspill fra NSF om arrangementer, tiltak og forbedringer?

Spørsmålet må rettes til NSF som legger premisser for hva kretser og klubber kan gjøre. Undertegnede VET at HOA ikke er spesielt imponert over NSFs engasjement rundt landets nasjonalanlegg (kostet 240 millioner kroner i 1993).

Idretten presses ut
Vikingskipet med sine mange muligheter er en krevende arena – både for eier og leietakere. Offentlige støtteordninger burde kanskje gjennomgås en gang til. Problemet med de store idrettshallene – for det er hva de opprinnelig er bygd som – er at idretten med all sin ideelle dugnadsvirksomhet presses ut av økonomiske årsaker.

Oslo Spektrum skulle i sin tid bli idrettens storstue i Oslo. Vålerengens ishockeyhelter måtte likevel raskt pakke sammen og flytte hjem til Jordal Amfi. Idretten er borte for lengst i Spektrum – med unntak av ryttersport i en uke.

Håkons Hall i Lillehammer er en av landets flotteste idrettshaller. Eliteserielaget Lillehammer Ishockeyklubb har ikke råd til å spille der. Aktivitetene må drives i gamle Kristins Hall, bygget for 20 år siden. Kunstis i Håkons Hall blir bare lagt ut, dersom større industriselskaper finner ut at de skal drive intern motivasjon blant egne ansatte. Næringslivet har god råd.

Reddet av Tromsø
På mange måter ble Vikingskipets framtid som nasjonalarena reddet i flere år, da Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité sa ja til Tromsø og nei til Oslo som OL-søker i 2018.

NIF-ja til Oslo ville i praksis betydd at Valle Hovin hadde fått tak over kunstisen i løpet av kort tid. Reglene er slik at noen OL-anlegg må bygges tidlig, lenge før arrangementet. Og en prioritert ishall i Oslo, ville mest sannsynlig tatt nasjonalstatusen fra Vikingskipet i løpet av et par år.

Situasjonen er annerledes for Tromsø som ikke har spesielt offensive planer for skøytesporten etter et eventuelt OL om 10 år. Der skal den altslukende fotballen – som har lite med vinter-OL å gjøre - få storstua servert i fanget.

Kanskje går det slik i Vikingskipet også.

Spørsmålet: Klarer NSF og HOA å finne fram til samarbeidsmodeller som skaper glede i stedet for frustrasjon i skøyte-Norge?

---
Innsenderen var stevneleder for Hedmark Skøytekrets under NM enkeltdistanser, men skriver innlegget som skøyteinteressert privatmann.