Skøytesport - toppbanner Toppbanner Skøytesport
  Artikler/reportasjer    Arkiv    Debatt    Om oss    Tilbakemeldinger   

Debatt

Hvor står Norge i det internasjonale hurtigløpsbildet?

I mitt innlegg fra i går forsøkte jeg å plassere norsk skøytesport i vårt nasjonale idrettsbilde, og dristet meg med å konkludere med at hurtigløpssporten er den av de individuelle tradisjonsidrettene som har klart seg best når det gjelder antall aktive.
En annet og like viktig spørsmål er hvordan Norge har klart seg i det internasjonale hurtigløpsbildet i de senere år. Alle med skøytehistoriske kunnskaper vet at før fryseteknologien revolusjonerte skøytesporten i (det første internasjonale mesterskap på kunstis var EM 1959 i Göteborg, selv om Budapest allerede fra tidlig i 1930-årene hadde 333 meters kunstisbane), hadde landene med noenlunde stabilt vinterklima (Norge, Sverige, Finland, store deler av Sovjet) et stort klimatisk fortrinn i forhold til andre land. Utenlandske løpere kom til Norge for å trene og gå løp, ikke minst løpere fra Nederland, men sporten var internasjonalt sett meget ”tynn” med mer eller mindre tilfeldige eksotiske innslag fra Mellom-Europa, Asia og Australia. I store deler av USA og i hele Canada var det klimatiske betingelser for å bedrive skøytesport, men her utviklet det seg en spesiell skøytekultur basert på fellesstart (packstyle) samt innendørsløp i ishockeyhaller, forløperen for dagens kortbaneløp (short track).
 
Framveksten av kunstisbaner fra midten av 1960-tallet og senere innendørshaller fra slutten av 1980-tallet eliminerte etter hvert fordelen de tradisjonelle vinternasjoner hadde, samtidig som Nord-Amerika og Kina, Korea og Japan etter hvert også fikk en infrastruktur for ”vår” type skøyteløp. I dag finnes det ca. 100 400-meters kunstisbaner spredt over tre kontinenter pluss en del flere av typen 333 m eller 200-250 m, og nesten en tredjedel er innendørshaller. Som et resultat av denne utviklingen har i dag skøytesporten en internasjonal utbredelse større en noen gang tidligere i historien.

Representanter for de europeiske hurtigløpsnasjonene møtes årlig i april til en konferanse, hvor vi bl.a. drøfter tiltak/prosjekter med formål å fremme rekrutteringen i de angjeldende land, samt utveksle erfaringer og kompetanse. I de senere år har jeg blitt invitert til å si noe om utviklingstendenser i skøytesporten i en globalt perspektiv basert på statistikk. Om en måned skal vi samles i Wien til ny konferanse, men jeg tar likevel sjansen til å presentere en del tall for de som følger med i debattene på våre hjemmesider. (Av potensielle konferansedeltakere ved siden av de norske er det vel bare vår svenske venn Kenth Borgström som følger med på våre debattsider!?)

Tabellen (i pdf-format) gir en oversikt over aktive løpere på et visst nivå fordelt på de ulike land. Mitt tilfeldige kriterium er antall mannlige løpere som har 40,99 eller bedre på 500 for menn, tilsvarende 45,99 eller bedre for kvinner. Jeg inviterer hver enkelt av dere til å trekke egne konklusjoner av materialet, men vil bare kort summere opp det jeg anser som hovedpoengene:

  • 9 nasjoner skiller seg ut som land med en viss bredde, og Norge er heldigvis i denne gruppa (på 7. plass). Ikke uventet er Nederland suverent best foran Japan og Russland. Felles for disse 9 landene er at de har en brukbar infrastruktur hva angår anlegg. Asiatiske land viser klare stagnasjonstegn, mens Canada og Norge viser stabil fremgang. Selv om tallene for sesongen 2006/2007 ikke blir klare før senere på våren, kan vi konstatere at Norge fortsetter sin positive utvikling, allerede midt i februar hadde vi passert nivået for forrige sesong.
     
  • I forhold til folketallet er det bare Nederland som har flere kvalitetsløpere enn Norge, og hva angår anlegg kommer vi også meget godt ut. Av de 9 ledende nasjoner er vi dårligst på kvinnesiden, men vi gjorde et godt sprang i riktig retning i forrige sesong, og alt tyder på at denne trenden vil vedvare. Norge er riktignok i forhold til Nederland tynt befolket og med store avstander, men dette er ingenting mot avstanden mellom skøytemiljøene i Russland og Canada!
     
  • I ”2. divisjon”, som også består av ni nasjoner, finner vi tradisjonsrike land som Sverige og Finland, som har hatt en svært negativ utvikling sett i et lengre perspektiv, og som i europeisk sammenheng for lengst er distansert av Polen og nå også passert av Italia.
     
  • I tillegg til de 18 land som er medtatt på tabellutdraget, er det 13-16 land i tillegg som har en eller flere løpere innenfor kriteriene. De som ligger nærmest an til ”opprykk” er land som Ukraina, Tsjekkia, Sveits, Ungarn og Frankrike, men av disse er det kun Ungarn som har en 400-meters kunstisbane. Og jeg er sikker på at Danmark, som i dag har en kunstfrossen 400-metersbane med et mobilt fryseanlegg, i løpet av noen år vil slutte seg til det ”nest beste” selskapet.

Tallene er tilveiebrakt i et nært samarbeid med Trond Eng, som hevder at tallene er meget pålitelige takket være den moderne informasjonsteknologien, med en viss reservasjon for tallene fra Japan og Kina fra 2000 og 2004. Disse er merket med e (for ”estimated”) i tabellen.

 

(c) Skøytesport 2012
Webredaktør: Nils Einar Aas
Gjenbruk og reproduksjon av Skøytesports tekst og illustrasjoner er ikke tillatt uten etter avtale med redaksjonen. Ved referanser/linker til våre sider, skal Skøytesport oppgis som kilde og med link til den fullstendige artikkelen. Linkede sider må åpnes i fulle/egne vinduer, og IKKE inne i en ramme/frame eller på andre måter som kan gi inntrykk av at materialet er publisert av eller tilhører andre enn Skøytesport.

Websidene er tilrettelagt og vedlikeholdt av Publikant.