Debatt
Hvor står Norge i det internasjonale hurtigløpsbildet?
Av Arild Gjerde - 2007-03-22
I mitt innlegg fra i går forsøkte jeg å plassere norsk
skøytesport i vårt nasjonale idrettsbilde, og dristet meg med å konkludere
med at hurtigløpssporten er den av de individuelle tradisjonsidrettene som
har klart seg best når det gjelder antall aktive.
En annet og like viktig spørsmål er hvordan Norge har klart seg i det
internasjonale hurtigløpsbildet i de senere år. Alle med skøytehistoriske
kunnskaper vet at før fryseteknologien revolusjonerte skøytesporten i (det
første internasjonale mesterskap på kunstis var EM 1959 i Göteborg, selv om
Budapest allerede fra tidlig i 1930-årene hadde 333 meters kunstisbane),
hadde landene med noenlunde stabilt vinterklima (Norge, Sverige, Finland,
store deler av Sovjet) et stort klimatisk fortrinn i forhold til andre land.
Utenlandske løpere kom til Norge for å trene og gå løp, ikke minst løpere
fra Nederland, men sporten var internasjonalt sett meget ”tynn” med mer
eller mindre tilfeldige eksotiske innslag fra Mellom-Europa, Asia og
Australia. I store deler av USA og i hele Canada var det klimatiske
betingelser for å bedrive skøytesport, men her utviklet det seg en spesiell
skøytekultur basert på fellesstart (packstyle) samt innendørsløp i
ishockeyhaller, forløperen for dagens kortbaneløp (short track).
Framveksten av kunstisbaner fra midten av 1960-tallet og senere
innendørshaller fra slutten av 1980-tallet eliminerte etter hvert fordelen
de tradisjonelle vinternasjoner hadde, samtidig som Nord-Amerika og Kina,
Korea og Japan etter hvert også fikk en infrastruktur for ”vår” type
skøyteløp. I dag finnes det ca. 100 400-meters kunstisbaner spredt over tre
kontinenter pluss en del flere av typen 333 m eller 200-250 m, og nesten en
tredjedel er innendørshaller. Som et resultat av denne utviklingen har i dag
skøytesporten en internasjonal utbredelse større en noen gang tidligere i
historien.
Representanter for de europeiske hurtigløpsnasjonene møtes
årlig i april til en konferanse, hvor vi bl.a. drøfter tiltak/prosjekter med
formål å fremme rekrutteringen i de angjeldende land, samt utveksle
erfaringer og kompetanse. I de senere år har jeg blitt invitert til å si noe
om utviklingstendenser i skøytesporten i en globalt perspektiv basert på
statistikk. Om en måned skal vi samles i Wien til ny konferanse, men jeg tar
likevel sjansen til å presentere en del tall for de som følger med i
debattene på våre hjemmesider. (Av potensielle konferansedeltakere ved siden
av de norske er det vel bare vår svenske venn Kenth Borgström som følger med
på våre debattsider!?)
Tabellen (i pdf-format) gir en
oversikt over aktive løpere på et visst nivå fordelt på de ulike land. Mitt
tilfeldige kriterium er antall mannlige løpere som har 40,99 eller bedre på
500 for menn, tilsvarende 45,99 eller bedre for kvinner. Jeg inviterer hver
enkelt av dere til å trekke egne konklusjoner av materialet, men vil bare
kort summere opp det jeg anser som hovedpoengene:
- 9 nasjoner skiller seg ut som land med en viss
bredde, og Norge er heldigvis i denne gruppa (på 7. plass). Ikke uventet
er Nederland suverent best foran Japan og Russland. Felles for disse 9
landene er at de har en brukbar infrastruktur hva angår anlegg.
Asiatiske land viser klare stagnasjonstegn, mens Canada og Norge viser
stabil fremgang. Selv om tallene for sesongen 2006/2007 ikke blir klare
før senere på våren, kan vi konstatere at Norge fortsetter sin positive
utvikling, allerede midt i februar hadde vi passert nivået for forrige
sesong.
- I forhold til folketallet er det bare Nederland som
har flere kvalitetsløpere enn Norge, og hva angår anlegg kommer vi også
meget godt ut. Av de 9 ledende nasjoner er vi dårligst på kvinnesiden,
men vi gjorde et godt sprang i riktig retning i forrige sesong, og alt
tyder på at denne trenden vil vedvare. Norge er riktignok i forhold til
Nederland tynt befolket og med store avstander, men dette er ingenting
mot avstanden mellom skøytemiljøene i Russland og Canada!
- I ”2. divisjon”, som også består av ni nasjoner,
finner vi tradisjonsrike land som Sverige og Finland, som har hatt en
svært negativ utvikling sett i et lengre perspektiv, og som i europeisk
sammenheng for lengst er distansert av Polen og nå også passert av
Italia.
- I tillegg til de 18 land som er medtatt på
tabellutdraget, er det 13-16 land i tillegg som har en eller flere
løpere innenfor kriteriene. De som ligger nærmest an til ”opprykk” er
land som Ukraina, Tsjekkia, Sveits, Ungarn og Frankrike, men av disse er
det kun Ungarn som har en 400-meters kunstisbane. Og jeg er sikker på at
Danmark, som i dag har en kunstfrossen 400-metersbane med et mobilt
fryseanlegg, i løpet av noen år vil slutte seg til det ”nest beste”
selskapet.
Tallene er tilveiebrakt i et nært samarbeid med Trond Eng,
som hevder at tallene er meget pålitelige takket være den moderne
informasjonsteknologien, med en viss reservasjon for tallene fra Japan og
Kina fra 2000 og 2004. Disse er merket med e (for ”estimated”) i tabellen.
|