Debatt

Kunstisbaner

Av Atle Bergseth - 2007-04-11

Jeg har fulgt interessert med i debatten mellom Hagelund, Hansen, Bøkko og Nordahl de siste dagene. Jeg har alltid vært svært interessert i skøytesport og har de siste årene engasjert meg aktivt for å prøve å få bygd langt flere kunstisbaner. Det er det vi mangler, kunstisbaner utover det ganske land.

Jeg hadde/har også et hjerte for Bislett og forstår utmerket godt at særlig skøytemiljøet i Oslo-området føler det tapet. Men at dette var/er det største tapet for norsk skøytesport er jeg ikke enig i.

Hva var det gjorde at skøytemiljøet og tilløp til skøytemiljø nærmest forsvant følgende og mange andre steder: Otta, Dokka, Fagernes, Brumunddal, Lillehammer, Fredrikstad, Halden, Kristiansand, Lista/Farsund, Haugesund (en liten rest gjenstår), Husnes (Kvinnherad), Odda, Voss, Spjelkavik (ved Ålesund) Leinstrand, Verdal, Namsos, Mosjøen, Mo i Rana, Rognan, Bodø osv. Ved hjelp av statistikkførere kan det sikkert ramses opp bortimot hundre steder i Norge der det har vært tilløp til skøytemiljø. De fleste varte bare noen få år.

Hvorfor? Hadde det noe med Bislett å gjøre? Selvsagt ikke. Mens mange andre idretter utover på 60-,70-,80- og 90-tallet fikk permanente anlegg, har bygging av skøyteanlegg/kunstisbaner nærmest stått helt stille. Hvor mange idrettshaller, svømmehaller, friidrettsbaner, skianlegg og ikke minst fotballbaner er det bygd de siste 50 årene? Interesserte kan bare sette i gang og telle opp. Omtrent alle anlegg finnes på www.idrettsanlegg.no. Det er ganske tidkrevende, så her er noen cirka nøkkeltall:

• Idrettshaller 900 - derav vel 750 normalhaller (håndballbane 20x40m)
• Svømmehaller ca.1050 (vel 800 er i bruk)
• Friidrettsbaner 550. Mange er delvis nedlagt eller er bare fotballbaner i dag.
  ca. 120 friidrettsbaner har fast dekke.
• Fotballbaner 4500! Omlag 2500 grasbaner, mange hundre kunstgressbaner.
  Fotballforbundet har en målsetting om 50 nye kunstgressbaner i året, siste år 2006 ble det vissnok bygd 80.
• Bare i idrettshaller er det nok (i 2007-kr.) investert over 20 milliarder kroner,
  derav noen milliarder i statlige spillemidler. Ser man bort fra Vikingskipet
  er det vel neppe brukt mer en 60-70 millioner i statlige spillemidler til kunstisbaner for hurtigløp, kanskje langt mindre.

Allerede på 50-tallet så skøyte-Norge at kunstisbaner var fremtidens løsning. Hvor mange hurtigløpsbaner med kunstis har vi i dag? 17 når banene i Bjugn og Kristiansund står ferdig til høsten.

Hvorfor har nesten alle som begynte å starte et skøytemiljø lokalt gitt opp etter får år? Hvorfor begynner man nå å vurdere hvor lenge man skal holde det gående de 15-20 stedene der norsk skøytesport driver med naturis, helt og holdent prisgitt værgudene og nesten all drift basert på dugnad. Uten et ganske stort antall nye kunstisbaner de kommende årene er det høyst trolig at antall norske skøytemiljø er nærmest halvert.

Har største tapet for norsk skøytsport noe med Bislett å gjøre? Svært lite, selv om mange var svært glad i Bislett.

Svaret er enkelt. Vi mangler kunstisbaner slik at de som ønsker å satse tid og krefter på trening, organisering av lag, drift av en skøyteklubb osv. har tilgjengelig is lokalt. Uten rimelig sikkerhet for stabile isforhold, gode redskaper/maskiner til snøbrøyting og ispreparering er det ikke bryet vært, og det forstår jeg utmerket godt. Vi trenger kort og godt mange, mange kunstisbaner utover det ganske land, og svært gjerne en skøytehall for hurtigløp i hver landsdel, også i Oslo.
 
I en enkel hall som i Bjugn kan man få plass til 5000 tilskuere, kanskje 6000-7000. Står det én rekke med mennesker rundt en 400m bane er det plass til ca. tusen mennesker. Én seterekke langs vekslingssiden i Vikingskipet har 200 sitteplasser. I Bjugn er det 3,15 meter fra ytterkant is til hallveggen. Med fratrekk av moms kommer hallen på ca. 65 millioner. Bygger man en tilsvarende hall i Oslo og lar det være 6-8 meter fra ytterkant is til hallveggen får man nok god plass til 10.000 mennesker, minst. Hva er hinderet for å gå i gang?
 
I Bjugn kommune er det ca. 5000 innbyggere. I Oslo er det over 500 000. Hvorfor klarer de å bygge en skøytehall i Bjugn som står ferdig noen få år etter at idéen er lagt frem? Hvorfor har vi ikke klart det i Oslo, Bergen, Trondheim til nå? De klarer det i Stavanger!
 
I Bjugn er flere hundre mennesker engasjert for å bygge skøytehall. Som flittige arbeidsmaur stiller de opp på dugnad. I Oslo, og Bergen og Trondheim må det helt sikkert være mange titalls flere håndverkere, entreprenører, elektrikere, snekkere, rørleggere, betongarbeidere, fliseleggere (til dusjrom) kjøleeksperter, og mange hundre andre nevenyttige blant flere tusen skøyteinteresserte som det trolig må være i f.eks. Oslo og omegn. Hundre millioner er småpenger i en by som Oslo, men man må trykke på de rette knappene for å få tak i dem. Hvordan? Det vet jeg ikke. Må man nødvendigvis vente på kommunale og statlige bevilgninger? Er det andre muligheter til å få tak i pengene man trenger. Kan man engasjere mange hundre mennesker i hovedstaden til dugnad et års tid for å spare noen millioner.
 
NB! Jeg mener ikke dette som noen kritikk. Jeg tenker mer som en forsker, samfunnsforsker om man vil. Hva er det som gjør det mulig å bygge en skøytehall i Bjugn med 5000 innbyggere med et minimalt skøytemiljø som kimen til det hele, mens man i Oslo til nå har kjempet forgjeves i snart noen tiår?

I Hol-bygda med noen hundre mennesker produserer man det ene store skøytetalentet etter det andre. Selvsagt skal vi satse i de store byene, men det kan også tenkes at mange hundre små bygder med noen hunder eller noen få tusen innbygger er like godt egnet til å produsere skøytetalenter som storbyene. I alle fall bør vi nå satse maksimalt på at de 15-20 gjenværende aktive skøytemiljøene som kjemper med naturis får kunstisbane, og er det nye bygder som gjerne også vil ha bane og har ildsjeler som kan sette i gang prosessen så trenger de all den støtte de kan få.
 
Hvordan begynte snøballen å rulle i Kristiansund? Hva måtte til for å få politisk gjennomslag? Der står ny 400m bane ferdig til neste sesong.

Hvis flere skøyteinteresserte vil tenke høyt lytter jeg gjerne.