Debatt

Norge og OL 2018

Av Ben Henry Pedersen - 2007-03-30

Tiden går fort. Også innen idrettsverdenen. Når dette leses, kan skjebnen til et viktig idrettsspørsmål på mange ti-år allerede være historie. Mange mener mye om en eventuell norsk OL-plassering. Selv er jeg ikke så opptatt av dette. Jeg er ikke helt overbevist om at norsk skøytesport virkelig er tjent med et OL. Forut for OL-debatten har det i lengre tid vært reist spørsmål som handler om framtidig bygging av nye baner og haller. Jeg er altså redd for at et eventuelt OL-anlegg vil bremse for andre planer og at skøytesporten derfor presumptivt vil tape på et nytt norsk OL.

I Tromsø er ikke denne debatten relevant. Der VIL de ha et OL uansett. Etterbruk og etterbrukens behov er ikke vektlagt tilstrekkelig nok til at jeg kan si Tromsø er en verdig arrangør. Heller ikke i Trondheim er det mye snakk om idrettens framtid og rammebetingelser. Innad i skøytekretsen handler det om å legge kunstis innenfor banen på Leangen, en plan de har holdt på med i mer enn ti år, den gang jeg var medlem, uten å komme videre. Dette forteller en hel del om hvordan idretten behandles av sine egne...

I Oslo vil en ha anlegg i hovedstaden og Lillehammer, men ikke i Vikingskipet. En geografisk spredning mellom Oslo og Lillehammer, men ikke Oslo – Hamar, synes noe kunstig. ”Nasjonaløkonomisk” og geografisk hadde det vært bedre en bedre løsning å bygge en ny ishall et sted med tilstrekkelig infrastruktur og logistikk. Da er Trondheim mer nærliggende å tenke på.

Min idé om å legge en flerbrukshall i tilknytning til Olympiatoppen (Oslo – Trondheim – Tromsø) kan være en løsning, og som inkluderer både idrett, samfunn og markedskrefter. Idrett i Norge er dyrt å bygge og drifte, derfor er det behov for å lete etter alternative løsninger og bruksbehov som skal fungere langt fram i tid.

Et eventuelt norsk OL i 2018 tror jeg ikke løser landets totale behov på baner og anlegg. Tenk deg dette scenariet: Trondheim får OL og bygger en ishall. I tillegg finnes en ANNEN ishall bare 10 mil unna. Altså vil Sør-Trøndelag ha to av landets tre ishaller, om ikke andre blir bygget i mellomtiden. Problemstillinger er etter min mening satt i scene av en idrett uten kontroll og av de ulike OL-komiteer som har tatt seg til rette. Ett eksempel på dette er at ikke ett eneste idrettslag er tatt med i de ulike vurderingene. Heller ikke media har fungert som vaktbikkje. Der har det vært mest om å gjøre å gjenspeile kampen mellom søkerbyene framfor å presentere innholdet i planene. De kom helt til slutt. Det forteller at media heller ikke tar idretten helt på alvor, siden idretten selv ser ut til å ha problemer med sine egne vurderinger.
 
Jeg mener fortsatt at hele OL-saken mangler saklig debatt gjort på grasrotplanet. En Erlend, en Marvin eller en Ditlev hører ikke hjemme i dette miljøet.