Debatt

Eskils sorti

Av Ben Henry Pedersen - 2007-04-19

Eskil Ervik er historie. Mange sortier er litt triste, denne er ikke noe unntak. Trist - kanskje mest for oss andre. For en som har fulgt med en av skøyesportens enere og trofaste slitere helt siden han som ”snørrunge” satt i skråningen på vekslingssida på Leangen og kastet snøballer på sin far og tidligere falkentrener – til han nå i dag tar en voksen beslutning som ikke har vært helt enkel, har Eskil sitt omdømme vært forbundet med en lojalitet og ærlighet overfor idretten sin som en sjelden finner maken til. Eksil har alltid vært en å regne med. Jeg vet at Tormod har lært ham litt av hvert i forholdet mellom fiasko og suksess, noe som Eskil har fått erfare og taklet med en stor personlighets styrke. Uten helt å ha belegg for det, påstår jeg likevel at det blant annet er dette Peter Mueller har satt så stor pris på hos Eskil. Slik føyer Eskil seg godt inn i rekken hos Norges tidligere skøyteidoler som kalte en spade for nettopp det den er. Ikke noe ”dirty-smart tricks” – kun "rena rama sanningen".

Eksil Ervik har gitt oss mye. Hans store mål; å nå helt til topps i et internasjonalt sammenlagtmesterskap, greide han nesten. De som kjenner norsk skøytesport generelt og Eskils situasjon og sykdomshistorier spesielt, vet likevel å sette pris på alle de gledesstundene han har gitt oss og det norske folk for øvrig. Ikke engang skuffelsene kan endre eller legge noen demper på en nasjonal takknemlighet for hva Eskil har prestert. Men det er likevel sølvmedaljen fra et EM på hjemmebane vi kanskje kommer til å huske Eskil mest for, og det selv om han har prestert godt i mer enn ti år på internasjonalt nivå.

Om litt har han helt sikkert glemt alt slitet som lå bak. Men gleden over å ha vært en av Norges beste og flotteste idrettsutøvere – den kan du leve lenge med, Eskil. Takk for alt du har gitt oss!