Debatt
Nasjonale eller regionale skøyteanlegg
Av Ben Henry Pedersen - 2007-11-10
Inne på denne websiden konstrueres mange ideer. Det er
fint at mange kommer med meninger fordi slik sett er NSFs debattsider et
unikum med sin deltakelsesideologi og interaktivitet. Dette er et resultat
av en dynamisk teknologisk og ideasjonell mediestruktur, som for denne
saitens vedkommende startet med Torgrim Tønnes spede og forsiktige forsøk på
å skape en samhandling mellom skriver og leser. Slik var han noe forut sin
tid, men kognitivt ajôur med den tids påbegynnende trend. Med internettets
nyoppdagete og postmoderne applikasjoner er muligheten til en helt annen
utvikling/beslutningsdyktighet til stede fordi nettilgang er ”noe alle har”,
men samtidig noe denne determinismen ikke greier å fange opp. Ett eksempel
er alle leserne som helt sikkert sitter på gode ideer, men ikke greier,
våger eller velger å uttrykke seg. Denne ambivalensen mellom en slik
skriver- og leserdyktighet, også muntlig - er et resultat av en stadig
voksende retorisk kompleksitet mellom de som uttrykker meninger og de som
”bare” leser. Denne ideologien har Gunnar Nygård innsett og utnyttet til
fylde. Hans idé er minimalistisk. Det skal vi takke ham for…
Å uttrykke seg offentlig var for ikke lang tid tilbake kun forbeholdt en
elite, som verken var bedre retorisk eller annet ’argumentarisk’ flink. Vi
kan skylde på Aristoteles som har pådyttet oss denne ideen, hvis
postmodernitet ideelt sett skal demokratisere alle tilganger for mening. Når
dette likevel ikke skjer, skyldes det en skylddeling mellom en delvis svak
skriverkompetanse, en sterk leserkompetanse og ikke minst at folk flest gir
blaffen.
Å være redaksjonelt ansvarlig for en side som NSF blir derfor en ambivalens
i en ”himmel og helvete-relasjon” hvis retorikk spenner mellom de helt
subjektive (som forresten gjelder de aller fleste innleggene)
uttrykk/meninger, og noen få som prøver å ta innover seg at skøytesporten
ikke lenger er hva det en gang var. Vi som har et hjerte for idé og innhold
kan skrive så pennen blir tom og tastene utslitt – likevel med og som et
resultat av at de store endringene uteblir. Jeg skal la slike digresjoner og
ingredienser som makt og annen ideologi ligge, selv om det hører med i en
innholdsfortegnelse som dette. Som en relevans av Tønnes pre-ideologi; denne
er nemlig vesentlig i denne sammenhengen, i alle fall som en begrensning og
rammeføring av ideene, er ikke dagens ide-kvalitet et direkte resultat, men
mer styrende for en kvantitativ determinisme realisert i de ulike
innleggene.
Å tale induktivt eller isolert for en egen skøytehall i Oslo er et slikt
eksempel. Å utelukke andre ideer er et annet. Som den i omfang lille
idrettsgrenen hurtigløp på skøyter har blitt eller utviklet seg til, er ikke
bare et internt resultat, men et mediert deterministisk resultat av noe som
tilhører en større kontekst, en sammenheng som ikke tydeliggjøres av
meningsytrerne for grenen.
Jeg har lagt merke til at noen medierer et sterkt ønske om en skøytehall i
eller rundt osloregionen, altså en induktiv idé. Dette får de mene hva de
vil om. Siden ikke noen retter kritiske spørsmål ved meningene; hvordan kan
en slik idé legitimeres, og hva vil det koste? Den induktive v.s. deduktive,
altså se sammenhengen inn- og utad, gren eller kompleks, er noe jeg savner i
argumentasjon, eller nettopp i mangel av dette.
|