Debatt

NSF – idretten og resultatene

Av Ben Henry Pedersen - 2007-12-11

Mye skrives om landslagsuttak, lite om hva som skjer forut, som i regionene. Skal en dømme etter debattsidene til NSF kan det virke som om ikke alle har oppdaget at hurtigløp på skøyter har blitt en internasjonal og global agora. Det tutes og blåses om urettferdige uttak og deltakelse fra et mer eller mindre synse- og realismeperspektiv. Det er ikke alltid like enkelt å sanse det dikotomiske i dette ordspillet. Noen ser ut til å mene at ”alle” kan og skal delta internasjonalt og glemmer å lese resultatlista der verdens beste har deltatt. Jeg dømmer ikke eller sier nei til talenter som fortjener internasjonal trening. På gutte-/herresiden kunne det ha vært på sin plass å bytte ut de nest beste på landslaget med de beste ”hjemme”. Jeg tror faktisk det hadde vært gunstig for løperne, ikke minst.

At NSF minimaliserer uttak for internasjonal deltakelse ser jeg ikke noe problem i. Økonomi veier tungt når lag skal tas ut. Og nettopp LAG er landslagstrener og ”boss” Mueller opptatt av. Måten han og NSF velger som uttakskriterier er en annen sak. Med Muellers løsning på fjorårets problemstillinger, som helt sikkert erindres av mange, ligger det et mønster: en salighet og vern om hans disipler. Denne praksisen ligger til grunn for norsk deltakelse på WC- og delvis mesterskapsnivå. Det vil si at andre utøvere ikke har noen slags mulighet for topp konkurranse før en godkjennelse av Mueller/NSF. Sagt med andre ord; han får det som han vil. Skal vi ha det slik?

Norge deltar og preger i større grad internasjonalt i jr. - og U23-klassene enn tidligere. Det vil si, ikke helt – fordi norske jenter bare deltar. Med svært få unntak gjør norske jenter seg bemerket. Jeg er klar over at jeg har kritisert NSFs jente-uttak fordi jeg forventet meg en positiv utvikling prestasjonsmessig, som NSF har forpostfektet. Dette har ikke skjedd, verken nasjonalt eller internasjonalt, hvis skal en dømme etter resultatene der de norske, internasjonalt ”beste” ”nest beste” og tredje beste jentene, deltar. Problemet er at Norge ikke kan stille med verken beste eller noe nest beste på kvinnesiden internasjonalt. Likevel sitter det høyst oppegående personer her på berget som kritiserer uttak i et forsøk på å ”smitte” inn sine ”talenter” i fravær av de to jentene Norge kunne stille med. I desember har Norge deltatt i ulike løp. Rapportene forteller i klartekst at Norge hevder seg, ikke uventet, bra på guttesiden, og ditto svakt mht. jenteinnsatsen. Skal vi ha det slik?

Noe forteller meg at norsk skøytesport drives helt riv, ruskende galt. At ikke ”skøytenasjonen” Norge skal kunne hevde seg med to kjønn er helt ubegripelig, når det masseproduseres talenter på guttesiden. Skal vi ha det slik?

I Trondheim ble det sagt i forbindelse med oppstarten av den ”store” regionsatsingen at en verdensmester fra byen skulle vi få innen ti år. Mer enn halvparten av perioden er gått uten at regionen akkurat (med ett unntak) stiller med noe(n) som viser og deltar. Det lå mye implisitt i uttalelsen den gang, og lite tyder på at det er jentene som fortjener, her som ellers, de helt store overskrifter. Skal vi ha det slik?