Debatt
Kunstisbaner og intelligent ungdom
Av Georg Wiig - 2007-04-17
Undertegnede har vært skøyteentusiast gjennom 50 år, i
over 30 vært medlem og bidragsyter til WSSSA (Skøytenytt) og de siste 15 år
vært knyttet til administrative oppgaver i Hordaland og Bergen, bla 3 år som
kretsleder.
Først og fremst har jeg stelt med stevner, både planlegging, gjennomføring
og ikke minst vært stevnespeaker, en aktivitet jeg synes har vært svært
morsom og interessant.
Den tidligere sprinter og nåværende trener Ivar Sletsjøe hadde 13.02.2007
etter min mening et oppsiktsvekkende innlegg om anleggsutbygging og ikke
minst om ungdommens innstilling til deltagelse i stevner på utendørsbaner
som jeg finner det merkelig at ingen ansvarlige ledere fra noen av de større
”utendørs”-klubbene har kommentert. Det kom riktignok samtidig med en av de
opphetete debattene om World-Cup- deltagelse. Kanskje er det forklaringen på
den manglende reaksjon. For mitt eget vedkommende gikk det litt i
glemmeboken inntil Ivar Sletsjøe de siste par ukene kom med 2 nye innlegg om
”tidsriktige” anlegg.
Når det gjelder anleggsutbyggingen tror jeg det er enighet om at det er
viktig å få flest mulig baner under tak. Så langt følger jeg Ivar Sletsjøe.
Jeg kan forsikre om at det også i Bergen arbeides hardt for å få dette til.
Men når Ivar Sletsjøe med fullt alvor synes å mene at å bygge flere
utendørsbaner er bortkastet for rekrutteringen og til og med går langt i å
karakterisere det som tull fortsatt å basere sportens utvikling på
utendørsanlegg, synes jeg han er på ville veier. Vel kan jeg som bergenser
underskrive på at værforholdene denne vinteren har vært mer enn vanskelige
for de aktive, men tross alt er det en utendørsidrett vi driver. Med en
kostnadsramme som er stort sett er rundt det 10-dobbelte av en utendørsbane
kan vi aldri selv i vårt rike land regne med å få nok innendørsbaner til å
dekke behovet. (Hvis vi får det, vil det være noe alvorlig i veien med
rekrutteringen). Vi må derfor selv om vi kanskje alle ønsker å trekke
innendørs fortsatt leve med våre lunefulle klimatiske forhold. Entusiastene
som nå er i ferd med å realisere kunstisbanen på Atlanten i Kristiansund, må
lure på hvilke konklusjoner de skal trekke ut av Sletsjøes argumentasjon.
Så til det som virkelig fikk meg til å sperre opp øynene. Ivar Sletsjøe
argumenterer for hvorfor NC-stevner utenfor Hamar har så tynn deltagelse.
Hele hans rekke av argumenter går ut på at vi har en ”samling frisk og
intelligent ungdom”, som har det til felles at de ønsker å gå fort på
skøyter. Iflg Sletsjøe har disse også til felles ” at de beklageligvis ikke
for enhver pris melder seg på alle skøyteløp som de ”voksne” har planlagt”.
Så har han et avsnitt som lovpriser Sandefjordløpet, hvilket sikkert er
fortjent nok. Så vidt jeg forstår Ivar Sletsjøe er det eneste saliggjørende
for en skøyteløper å gå fortest mulig, dvs at en løpers suksess nærmest
utelukkende tuftes på hans eller hennes til enhver tid gjeldende personlige
rekorder. Har Sletsjøe ingen sans for at selve konkurransen kan være
viktigere enn det å gå fort? Er det fordi det bare er tull å gå stevner
utendørs at Norges innsats i junior-VM ble som den pleier å være: Total
fiasko!
Både Christoffer Rukke og Fredrik van der Horst har gått svært fort denne
sesongen, og det er gledelig, først og fremst fordi de viser stort
potensiale for fremtiden. Men samtidig har de ”nakne” fakta for deres
viktigste stevner, nemlig totalplasseringen i sprint-og junior-VM vært
elendige. At det for Christoffers vedkommende skyldtes fall (som i sprint-VM
også medførte diskvalifikasjon) burde i denne sammenheng være en mager
trøst.
Det som likevel fikk meg til ta PC-en fatt var den arrogante holdning som
Sletsjøes innlegg avspeiler i forhold til oss som har vært aktive de siste
årene for å gi ”den intelligente ungdommen” best mulig forhold å konkurrere
under utendørs. Vi håper og tror også at vi gjennom våre arrangementer har
bidratt med en sosial ramme som utøverne har satt pris på. Når jeg i denne
sammenhengen sier ”vi” mener jeg faktisk alle oss som har bidratt til NC og
NM utendørs i de seneste årene. Ivar Sletsjøe kan ha et poeng i at det burde
vært større insitament for å delta i NC i form av ikke minst
sammenlagtpremier, men det er heller ikke enkelt for et så fattig forbund i
en så fattig idrett som hurtigløp. På vegne av ”oss” arrangører føler jeg
meg tråkket på tærne av Ivar Sletsjøes innlegg. Ikke minst når han avslutter
med: ”Mottoet må være at vi alle må lære å lytte til disse ungdommene som
melder seg på skøyteløp i Vikingskipet, det er tross alt de som har rett.”
Mon tro om arrangørene på Furumo, på Risenga, på Leangen, på Savalen (eller
er dette en ok bane etter Sletsjøes definisjon?), i Tromsdalen, i Arendal og
på Slåtthaug er enig i dette. Hvis dette er ungdommens mening, er det ikke
da Sletsjøes plikt å motvirke dette ved å argumentere for deltagelse i løp
utendørs istedenfor å nærmest latterliggjøre oss som fremdeles forsøker å
gjøre det beste ut av de fasiliteter vi har til rådighet?
Det er mulig jeg fullstendig har misforstått Ivar Sletsjøes poenger. I så
fall beklager jeg dette. Men da må Sletsjøe forsikre meg om at jeg har
feiltolket hans budskap. Jeg ser frem til at Ivar Sletsjøe til vinteren sier
til sine elever: ”Til helgen er det NC i Bergen. Der må vi selvfølgelig
reise for å støtte et av de mest levende skøytemiljøene i Norge. Selv om
dere ikke kan regne med å sette perser, blir det sikkert en interessant
konkurranse”.
Ellers ønsker jeg alle skøytevenner en god vår og sommer. Til Ivar Sletsjøe
kan jeg si at jeg ønsker ham lykke til med trenergjerningen uansett
holdninger til utendørs baner.
|