Debatt

Er skøytesporten i ferd med å bli en særinteressesport uten appell? Hvorfor blir vi avspist med noen få linjer i sportsnyhetene mens andre idretter uten skøytesportens tradisjoner får spaltemeter på spaltemeter? Selv et gult kort i en 4. divisjonskamp i fotball vies større oppmerksomhet enn vår alles så kjære skøytesport – eller er den så kjær som vi ønsker å innbille oss?

Noen har i denne debattsiden pekt på flere interessante forhold rundt videre fremtid for nasjonalsporten skøyter. Hva skal bringe denne interessen tilbake til gamle høyder? Hvilke ting har forandret seg i forhold til sportens storhetstid, har vi sovet i timen? Hvor står skøytesporten i verdens skøytemetropol Oslo – skøytesportens vugge?

Ser man 30-40 år tilbake så hadde Oslo flere hurtigløpsklubber, og hurtigløpsskøyter var en naturlig del av utvalget i sportsforetningene. Kommunen og brannvesenet vannet idrettsbaner for skøyteløp, og skolene gjennomførte skolemesterskap – skøyter var en del av det naturlige bybildet i vinter-Oslo. Vi hadde verdens mest berømte skøytearena – Bislett og før det Frogner. Oslo var skøyter, skøyter var Oslo.

Hva har forandret seg? Fotballen ble helårsidrett, og tidligere isflater ble brøytet og strødd. Kommunen og brannvesenet fikk reduserte ressurser til å islegge baner. Det ble en vederstyggelse å konkurrere, og barneidrettsbestemmelsene satte en effektiv stopper for spesialisert trening av yngre. Barn og unge tåler heller ingen ting lenger – i et samfunn hvor vi må ha EU-godkjent sand i sandhaugen, og amerikaniserte forhold bidrar til at enhver rift skal etterfølges av erstatningskrav og søksmål, blir det vanskelig å få til fri idrettsutfoldelse. Bislett er ikke mer, og skøytenostalgikerne sitter og drømmer om fordums storhet og blir et år eldre hvert år som går. Sportsjournalistene vet knapt hva skøyter er, de er tydeligvis mest opptatt av å få en gratis inngangsbillett til en fotballkamp og i politisk korrekt ånd må de så mene noe om selv de mest bagatellmessige hendelser i fotballverdenen.

Man konkurrerte på skøyter før. Stjernene var hjemme og gikk lokale løp, viste seg frem. Hvorfor skal skøyteløpere ikke tåle å gå et tettere løpsprogram? Hvorfor skal ikke skøyteløpere beordres til å gå NM og Norges Cup for å kunne delta internasjonalt? Det er noe vrøvl at man ikke stiller opp og bidrar hjemme i Norge. Hvorfor er de norske så spesielle, og hvordan i all verden skal pressen finne noe å koke suppe på når man har konkurranseopphold i 7 uker midt i sesongen?

Ja, jeg sparker både i øst og vest, men kanskje aller mest meg selv på leggen. Det er vi som brenner for sporten som først og fremst har forsømt oss. Vi må på bred front få skøyter på dagsordenen igjen. Vi må skaffe anlegg, ikke nødvendigvis 400m baner, men gode isflater for hurtigløp. Vi må revitalisere sporten, skape idrett som fenger ungdom og nye generasjoner, idrett som interesserer publikum og vårt viktigste signalmedia – TV. Vi må slutte å sitte passive og tro at nå blir alt så mye bedre. Vi må ta initiativ selv, skape noe nytt, tørre å prøve – og feile. Vi må ta konsekvensen av at vi vil bli verdens beste skøytenasjon – hva da med Vikingskipet? Vi må komme ut av synsestadiet og søke nyvinninger.

Den som tror at media og penger ikke styrer idretten begår en kardinalfeil – vi må bare ta innover oss at slik er det og sørge for skøytesportens velfortjente del av kaka. Lite skjer for den som stille står. Våre beste må være med å få opp interessen, stille på løp her hjemme, delta i det lokale rekrutteringsarbeidet. Jeg har tro på skøytesporten, for den har alle ingrediensene for spenning og underholdning, den trenger bare litt friskt påfyll så den ikke ender som andre norske nasjonalidretter, slik som melkespannkasting og hesteskoblink.