Etter å ha sett politikere og idrettstopper brake i
sammen i to TV-diskusjoner om valg av norsk søkerby til OL 2018, samt
alle kommentarene som kommer inn fra publikum, klarer jeg ikke å sitte
rolig å la det hele være ukommentert. Aktiv Skøyteklubb og undertegnede
har engasjert oss i OL 2018 og sterkt promotert Oslos kandidatur, ikke
fordi vi er så opptatt selve OL isolert sett, men på grunn av hvilke
positive langtidsvirkninger dette vil få for skøytesporten. Så kan man
selvfølgelig kritisere oss for å være selvopptatt og ute etter å mele
vår egen kake, men dette må sees i et større perspektiv. La oss først
konstantere det faktum at man ikke rekrutterer det antall utøvere til
skøytesporten som er ønskelig og at man ønsker å gjøre noe med det. Det
krever langsiktig planlegging og noen klare forutsetninger må være til
stede.
1) Man må ha arenaer hvor sporten kan utøves
2) Man må ha klubber og ildsjeler som kan organisere aktivitetene
3) Man må ha enkel tilgang på utstyr
Dett er tre viktige forutsetninger for rekruttering.
Utover dette er det selvfølgelig en rekke andre forhold som påvirker
sportens fremtid, men la oss først fokusere på disse områdene.
Vi må lage en landsomfattende samordnet anleggsplan
ref. hva fotball har gjort i forhold til kunstgress og ballbinger. Her
må man tenke lavkostmodeller for distriktene, få frem fordelene med
varmegjenvinning osv., distriktsvise-, regionsvise og riksanlegg. Et
godt fungerende kunstfrosset anlegg trenger ikke å koste så mye mer enn
en kunstgressflate så vi snakke rikke nødvendigvis om
kjempeinvesteringer. Dette må sammenfattes i en enkel kommuniserbar form
og så må man starte en storstilt landsomfattende kampanje for opplegget.
Presentere det i presse og media og ikke minst for lokale politikere og
idrettsorganisasjoner. Det er i denne sammenhengen vi i Aktiv
Skøyteklubb spesielt har engasjert oss i forhold til OL 2018 fordi vi
mener at riksanlegget for skøyter må ligge i Oslo. Her kan man forsvare
å drive et skøytesportens kraftsenter som skal være til glede for hele
nasjonen. En beslutning om et slikt anlegg vil ligge nærmere i tid med
Oslo som norsk søkerkandidat. At man også parallelt skal jobbe for et
regionsanlegg i Nord-Norge, et i Midt-Norge, og et til to i Vest er like
selvfølgelig, men et anlegg i den dimensjonen som et OL vil kreve vil
for alle utenom Oslo bli et nytt Vikingskip og da vet vi hva det blir,
et nytt spøkelsesskip.
Dernest må man jobbe på det organisatoriske. Røyke ut
alle ildsjelene og få de på banen (isen) og bygge opp et lokalt
skøytemiljø rundt det anlegget man blir tildelt. Sette i gang
skøyteskoler, jobbe mot skoler og lokalmiljøet. Virkelig lage et reelt
alternativ til fotball og de andre dominerende lokalaktivitetene. Her
kan man jo trekke lærdom av de mange velfungerende lokalmiljøene, hva
har Båstad gjort, hva har Gol gjort, hva har Hol gjort, hva har osv.
gjort.
Til slutt bør Norge sørge for å lansere Folkeklappen.
En billig nybegynner klappskøyte med en prislapp på under 500,- og som
selges hos ”alle” sportsforretninger og som er så billig at alle
skøyteskoler kan investere i et stort antall. Jeg er helt overbevist om
at det er mulig å produsere en slik skøyte, men vi må få opp et
betydelig produksjonstall og da trenger vi arenaer og organisering av
aktiviteten, altså snakker vi om tre avhengigheter.
