Skøytesport - toppbanner Toppbanner Skøytesport
  Artikler/reportasjer    Arkiv    Debatt    Om oss    Tilbakemeldinger   

Debatt

Skøytesporten i krise?

Sesongen er over, lyden fra kompressorene på Valle ebber ut og det er tid for ettertanke. Det første som slår meg er: Hvor mange av de jeg har sett på Valle i vinter kommer tilbake til høsten, klarer vi å beholde rekruttene våre, den største rekrutttroppen Aktiv SK har hatt på mange år, eller blir de spist opp av andre idretter og aktiviteter mens vi venter på en ny sesong? Hvor mange av våre trofaste støttespillere og ASK laugsbedrifter som hjelper oss økonomisk vil stå klare til neste sesong? Vil vi klare å stable på plass nok økonomi til å klare å opprettholde aktivitetsnivået vårt og samtidig prøve å støtte litt ekstra de som prøver å hevde seg på topplan?

De siste sesongavslutningene har vært fylt av positivisme og motivasjon for en ny sesong. Planene har ligget der og pågangsmotet har vært der, men nå er det kun et bilde på netthinnen – en henslengt landslagstrener som viser med alt sitt kroppsspråk at han blåser i alle norske løpere som ikke er en del av det han kaller sitt lag. Trodde vi hadde et norsk lag, jeg, men det var ikke slik det var. Likegyldighet er det verste jeg vet og også det mest demotiverende jeg vet. Verken Sundes eller Gjerdes varme forsvarstaler for Mueller og regimet hans imponerer eller beroliger. Hva er så fantastisk bra? Er det resultatene? Er det kompetanseoverføringen nedover til regioner og klubber? Er det lagbyggingen, samholdet og samhandlingen? Er det treningskonseptet og treningsfilosofien – for den har dere vel sikkert sett beskrevet? Er det samarbeidsevnen? Er det håndteringen av media? Er det signalene han sender til løpere som vil frem og bli noe?

Jeg ønsker og signaliserer behovet for en verdidebatt i skøytenorge. Hvilke verdier ønsker vi skal være førende for vår organisasjon? Jeg klarer ikke å identifisere meg med en organisasjon hvor det ikke vises respekt for hva jeg kaller sunne idealer som samarbeid, involvering, medbestemmelse og kameratskap – den norske modellen, en inkluderende modell hvor likeverd og ærlighet er ingredienser. Kursen må stakes ut og danne grunnlaget for samhandling i alle ledd. Vi er lutfattige i skøytenorge og trenger all den drahjelp som er mulig fra ildsjeler som vier mye av sin fritid og sitt overskudd til å jobbe med unge håpefulle som har glede av skøyter. Disse fortjener å bli respektert og hørt. Det er ikke harmoni mellom fotfolket og NSF lenger, og det er kanskje mer alvorlig enn at man har en likegyldig landslagssjef.

Jørgen Aurebekk og Einar Rædergård sine innlegg har jeg lest med interesse og glede, glede fordi det er så mange der ute som er glad i sporten vår og viser engasjement. Vi har et stort ansvar alle som prøver å få fart på skøytesporten i forhold til å forvalte dette i takt med vårt publikum. Jeg har blitt kritisert i vinterens debatt av enkelte for å være opptatt av å bringe inn nytenkning eller som noen ynder å uttrykke det; gammelt nytt - for å få opp en bredere interesse for sporten blant de unge, der vi skal rekruttere. Tro meg, det er i beste mening. Konkurrentene våre er mange og sterke og et trekk i tiden er at de aktivitetene som kan bedrives i nærmiljøet uten far eller mors deltagelse vinner frem i større grad enn de som krever foreldrenes svært tilmålte tid i et vist omfang. Dette er mest tydelig i byene. Jeg tror ikke det er tilfeldig at Hol for eksempel fostrer noen av våre desidert største talenter. Ved siden av å være dyktige og godt organisert, så har man heller ikke så mange konkurrerende tilbud i nærmiljøet.

Skal vi få frem flere enere som genererer mediaoppmerksomhet, for det er vel kun fotball som klarer å få media selv med særdeles middelmådige både utøvere og resultater, så må vi få større bredde. Økt bredde henger sammen med tilgang på anlegg og at vi har noen signaltårn, enere som viser vei. Da er ikke sesongens resultater gode nok rett og slett. Flere anlegg krever en nasjonal anleggsplan og anlegg krever at man har ildsjeler og organisatorer som evner å få aktivitetene i gang og i kontinuerlig drift. I Nederland er det over 100.000 aktive skøyteløpere med et innbyggertall på ca. 16mill. Når vi vet at det er hovedsakelig i de nordlige provinser man rekrutterer skøyteløpere så er kanskje rekrutteringsgrunnlaget ikke mer en 8-10 millioner. Skal dette overføres til Norge kan vi si at naturlig rekrutteringsgrunnlag i Norge er maks 4 mill. I Norge har vi ca 1.200 aktive løpere, og sammenlignet med Nederland burde vi vært 40.000 til 50.000. Det er selvfølgelig urealistisk, men vi må se i øynene at svært mange idrettstalenter aldri kommer i befatning med skøyter. For hver Bøkko vi genererer, genererer Nederland 90-100 Kramere. La oss sette et mål om å øke antall aktive løpere til 3000 over en 5-årsperiode og lage en handlingsplan ut fra det. Det krever samarbeid og at man står skulder ved skulder med oppbrettede ermer i nordavind og blåst, og vi skal få det til og det helt uten hjelp av Mueller og hans regime.
 

(c) Skøytesport 2012
Webredaktør: Nils Einar Aas
Gjenbruk og reproduksjon av Skøytesports tekst og illustrasjoner er ikke tillatt uten etter avtale med redaksjonen. Ved referanser/linker til våre sider, skal Skøytesport oppgis som kilde og med link til den fullstendige artikkelen. Linkede sider må åpnes i fulle/egne vinduer, og IKKE inne i en ramme/frame eller på andre måter som kan gi inntrykk av at materialet er publisert av eller tilhører andre enn Skøytesport.

Websidene er tilrettelagt og vedlikeholdt av Publikant.