Debatt

Eirik Bøkko stiller seg undrende til hvorfor valget av Tromsø som OL 2018-kandidat innvirker på et hallprosjekt i Oslo og hvorfor Oslo skal måtte tenke full mesterskapshall. På det siste spørsmålet synes jeg Terje B. Hansen har svart utfyllende på hva angår den rasjonelle begrunnelsen for hvorfor Oslo – skøytesportens vugge - skal ha en full mesterskapshall. Den mindre rasjonelle begrunnelsen ligger i hvilken politisk vilje som må ligge til grunn for et slikt valg. Her er det klart at den politiske viljen til en skøytehall i Oslo er mer knyttet til forhåpningene om å bringe Oslo tilbake som verdens skøytemetropol enn idrettens reelle behov for et slikt anlegg.

Når det gjelder prosjektets utsettelse på grunn av valget av Tromsø så er det en helt åpenlys forklaring på det. Skøytehall i Oslo ligger inne på kommunedelplan for idrett som et uprioritert prosjekt som ikke vil bli prioritert før etter at man har ferdigfinansiert utbygningen av Holmenkollen, et prosjekt hvor Oslo kommune til slutt ble sittende igjen med hele regningen. Holmenkollen vil være ferdig finansiert i budsjettet for 2011 og først på budsjettet for 2012 kan man forvente at det avsettes midler til en hall. Her må man forvente en planlegging og omreguleringsfase på 2 år og en byggetid på 18 måneder. Dette innebærer en sannsynlig fullføring i 2016. Med Oslo som norsk OL-kandidat ville man valgt å bygge nytt Valle Hovin som et signalanlegg i forbindelse med endelig valg av kandidat i 2011 for å vise at man faktisk mener noe med før- og etterbruk som beskrevet i søknaden. Det var nettopp dette Martinsenutvalget så klart så ved Oslos kandidatur, men som flertallet i idrettsstyret valgte å se bort fra. Til Terje B. Hansens innlegg vil jeg si at dine betraktninger er helt i tråd med Atkiv Skøyteklubbs uttalelser om hvorfor Oslo skal ha en skøytehall og som er samlet i skrivet Visjon Valle.

En annen forskjell mellom Oslo og Hamar er at en skøytehall i Oslo vil være kommunalt drevet og her skal Oslo ha skryt for at anlegg for idrett alltid gir idretten høyeste prioritet, noe som innebærer en kontinuerlig isdrift, fri for forstyrrelser som antikvitetsmesser, konserter og hundeutstillinger. Hamars manglende kontinuitet på is er en av hovedgrunnene til at man heller ikke klarer å få til en solid rekruttering i Hamar, noe vi får håpe endrer seg når Hamar nå sannsynligvis får en permanent utendørs kunstis flate. Litt av et paradoks at man faktisk planlegger en utendørs kunstisflate i en by med skøytehall, men igjen viser dette HOAs totalt manglende interesse i å bidra til en for skøytesporten verdig og formålstjenelig hall. Is-hall på Geilo, Eirik, god ide, men da bør vi tenke Bjugn-modellen for Norge klarer seg med et toppanlegg og det må, som Hansen så glimrende dokumenterer i sitt innlegg, legges til Oslo.

Så til Arild Gjerde: Jeg kan forsikre om at vi i Aktiv SK ikke kommer til å innta en passiv holdning til hall i Oslo. Her er det kanskje andre som bør føle seg truffet, hvilke engasjement har for eksempel NSF vist i denne sammenhengen?

Til appellen fra tidligere idrettspresident om å stå samlet bak et vedtak om norsk OL-kandidat uavhengig av utfall, så får det stå for hans regning. Jeg kan ikke på noen måte gi min tilslutning til et politisk styrt vedtak som går på tvers av fagekspertisens klare uttalelser. Et slikt urent spill vil jeg aldri gi min tilslutning til og det er etter min mening idretten uverdig. Kun en nasjonal anleggsplan som tar hensyn til alle behov vil ha mening og da skal jeg med den største glede ønske hallprosjekter i både Tromsø og andre steder velkommen, men å sløse bort penger på et OL i Tromsø kommer jeg aldri til å støtte. Ikke fordi jeg ikke unner Tromsø denne gleden eller mener Tromsø ikke vil kunne levere et topp arrangement, men fordi prislappen er så formidabel at den vil få negative ringvirkninger for et helt idrettsnorge. Ingen skal noen gang klare å overbevise meg om noe annet.