Debatt

Ishavshallen, Tromsø 2018

Av Leif-Harry Hansen - 2007-03-18

Vi i det nordnorske skøytemiljøet er meget tilfredse med Tromsøs OL-søknad generelt, med anleggsstrukturen og med Ishavshallen spesielt. Denne tilfredsheten er primært begrunnet i at denne hallen er dedikert skøytesporten og øvrige isaktiviteter etter at OL 2018 er over. Hallen skal være regionanlegg for hurtigløp – ikke bare for Nord-Norge – men for hele Barentsregionen! Dette er for øvrig helt i samsvar med Norges Skøyteforbunds regionaliseringsprogram med tilhørende anleggsstrategi der ambisjonene på sikt er at det i hver region skal være minst èn innendørs skøytebane.
 
Ishavshallen
Med Ishavshallen vil vi kunne arrangere internasjonale stevner som World Cup, EM og VM i henholdsvis sprint og allround. Dette vil selvsagt være stimulerende for skøytesporten i regionen, men det vil også være et stort aktivum for byen Tromsø og for landsdelen for øvrig.

Store arrangement skaper optimisme, brei faglig og næringsmessig integrasjon med påfølgende positive synergieffekter. Slik vil flerbruksanlegget Ishavshallen bli en vital samfunnsaktør og bidra til økt trivsel og bedret livskvalitet for befolkningen.

Hva med den arkitektoniske utformingen av denne hallen? Slik de virtuelle skissene viser, er begge hallene på hver side av Tromsdalselva trukket helt ut mot sundet, markante, men samtidig ganske så anonyme i sin hauglignende form. Slik må det vel være for ikke å nedtone kjente byprofiler som Ishavskatedralen og Tromsøbrua. Vi i skøytemiljøet reagerer imidlertid på høyden, for 35 meter er mye på en flat tomt! Vikingskipet på Hamar har samme høyde og anlegget defineres som et monumentalt bygg i gammel OL-tradisjon. I praksis betyr det merkostnader både mht. selve byggingen og – ikke minst – mht. den daglige driften. På Hamar må man begynne å varme opp hallen 14 dager i forkant av store internasjonale arrangement, for temperaturen skal opp fra hverdagsnivå på 6-8 grader til ca. 15 grader og dermed optimale forhold (istemperatur på minus 6 grader).

Olympic Oval, Calgary
Med bakgrunn i dette ønsker vi i skøytemiljøet en lavere og langt mer brukervennlig hall, uten at dette behøver å få konsekvenser for den arkitektoniske utformingen. Her kan vi vise til relativt lave haller og fornuftige løsninger både i Berlin, Erfurt, Herenveen og Calgary. Sistnevnte er jo også et olympisk anlegg – Olympic Oval – fra 1988. Denne hallen ligger diskret i terrenget som en integrert del av Calgary Universitet (se bilde). Takhøyden er ca. 20 meter og tribunekapasiteten ikke mer enn 6 – 8000 tilskuere (fleksibel løsning). Inne i ovalen er det i den ene enden en fullverdig ishockeybane og i den andre enden finner man en shorttrack-bane av samme størrelse som hockeybanen. Så her kan tre isaktiviteter utøves samtidig!

Ved spesielle anledninger plasseres de løse tribuneseksjonene rundt hockey- eller shorttrack-banen. Dessuten finner vi en fullverdig sprintarena med 8 løpebaner og recordtandekke mellom hovedtribunen og skøytebanen. Det er dessuten mulig å løpe rundt hele skøytebanen uten å forstyrre aktivitetene på isen. Hvis Ishavshallen bygges etter denne lesten, vil også friidretten få et tilbud i denne hallen. Vikingskipet har tilsvarende løsning, men kun med 6 sprintbaner.

”Minikraftverk”
Hva så med spillvarmen fra fryseanlegget? En stor isflate som inkluderer en 400 meters hurtigløpsbane og en isflate inne i ovalen der det vil være plass til en ishockeybane samt et tilsvarende areal som kan benyttes til andre isaktiviteter, vil fungere som en stor energikilde. I Calgary går overskuddsenergi (spillvarmen fra fryseanlegget) til oppvarming av store deler av universitetsområdet. Dermed kan vi definere et slikt anlegg som et ”minikraftverk” der eksport av energi dekker opp driften av selve anlegget … og vel så det. Jo mindre volum i hallen, jo mindre til oppvarming og desto mer til eksterne brukere/kunder. Hvem skal motta denne spillvarmen fra Ishavshallen?

Vi formoder at OL-landsbyen som er planlagt videre nordover fyllinga, vil være primærkunder for å få oppvarming fra Ishavshallen. Poenget er at det bør ligge store bygningsmasser i umiddelbar nærhet av slike store ishaller. Kunstisbanene i Drammen og på Geithus går for eksempel med driftsmessig overskudd takket være salg av energi til nærliggende skoler og kommunale institusjoner.

Konklusjon
Landsdelens skøytemiljø ønsker Ishavshallen velkommen som et fremtidig regionanlegg for hurtigløp og øvrige isaktiviteter! Hallen vil være en forutsetning for videre utvikling av nordnorsk skøytesport og vi håper anlegget vil stå klart til bruk (ref. IOCs krav til førbruk) i god tid før OL 2018. Hvis Norge – med Tromsø som arrangør – bestemmer seg for å søke Vinterlekene i 2018, bør denne hallen gis prioritet, bygges og tas i bruk innen fristen for IOCs endelige tildeling av dette arrangementet. Hva kan promotere Tromsø og Norge bedre internasjonalt enn et verdensmesterskap i sprint? Mesterskapet vil gis brei TV-dekning over hele verden der det drives med vinteridrett – en skikkelig interessevekker som vil bidra til å gi Tromsøs kandidatur økt oppmerksomhet innenfor beslutningssystemet i IOC.