Debatt

Hurtigløp og videreutvikling

Av Morten Henriksen | 2007-01-10

Det er med undring jeg leser Terje B. Hansen og Karl-Arne Olsen sine kommentarer til Henning Hagelund og Erland Krokens innlegg om skøytesportens utvikling.

Det første som slår meg er at disse to herrer tydeligvis tilhører det jeg vil kalle ”Termosadelen”. Dette er en for meg en litt morsom, snever krets av ihuga skøyteentusiaster som tviholder på gode minner fra sin ungdom og som har skøytestatistikk og allroundmesterskap som krydder i hverdagen. Søtt og sjarmerende, men egentlig litt patetisk. Og kanskje litt farlig? Som tidligere skøytesprinter husker jeg godt hvordan sprint ble sett på av ”Termosadelen” gjennom hele 70-tallet og godt inn på 80-tallet. Dette var ikke skøyteløp, men et tilbud til de som ikke gadd å gå langt. Unnskyld meg, men jeg greier ikke å ta mange av argumentene deres i denne debatten seriøst. Jeg tror forresten ikke at årsaken til tregt billettsalg på Hamar skyldes at det er sprint VM. Jeg tror det er så enkelt at når ingen norske utøvere er i nærheten av å kunne hevde seg i toppen så synker interessen blant publikum. Før jeg går videre har jeg også litt lyst til å komme med en kommentar til Terje B. Hansen sin hyllest til fotballen: At fotball er så populær blant det brede lag av folket og derfor trekker mye publikum til å se høyst middelmådige idrettsutøvere foreta en slags langsom dans rundt en ball, kan sikkert forklares ut fra mange sosiologiske og psykologiske modeller. Men, for meg er det åpenbart at dette skyldes det faktum at man på fotballkamp kan tillate seg å være bedugget og samtidig greie å følge med på hva som skjer. Det er jo også ganske greit at man kan feste flere ganger i uka på en legitim måte. Slik er det kanskje også å se på 10000m på skøyter? ”Te me’ no’ godt i” er jo i ”termosadelens” ånd?

Tilbake til saken. Skøytesporten trenger sin fortid. Det er det nok alle debattantene enige i. Så la oss slutte å diskutere det. La oss heller ta tak i en av skøytesportens hovedutfordringer, nemlig rekruttering. Og da tenker jeg først og fremst på rekruttering av aktive utøvere, ikke publikum. Jeg er nemlig så naiv at jeg tror resultater på internasjonalt nivå skaper interesse og derigjennom publikum. Jeg tror ikke det har så mye å si hvordan man konkurrerer, om man har lange, korte, få eller mange distanser. Ikke for publikum i alle fall. De er lojale så lenge topputøverne presterer. Men for rekrutteringen av aktive spiller slike forhold mye mer inn. Rekruttering. Har noen stilt spørsmål til barn og unge om hva de synes det hadde vært moro og tøft å gjøre på skøyter? Kanskje skulle man med det? Og da mener jeg ikke bare å spørre de som allerede har et forhold til skøytesport. Nei, spør resten! Det er de vi vil ha tak i. Skulle ikke forundre meg om man fikk noe å tygge på. Jeg fikk noe her forleden av en
nevø: ”Hvorfor går dere bare den ene veien”? Ja, hvorfor det? Tygg, Tygg!

Den største bøygen man vil møte på ved et forsøk på å endre innholdet i hurtigløp på skøyter vil være ISU. Jeg tror ikke vi vil oppnå særlig mye med å prøve ut enkelte nye øvelser og konkurranseformer uten at dette forankres internasjonalt. Slik sett er man helt avhengig av ISU sin støtte. Om ISU er spenstig nok til å lede an en slik utvikling skal jeg ikke ha noen mening om, men jeg håper. Den neste bøygen er klubbene. Dersom disse ønsker å satse på nyheter, må de vise dette i praksis. Det er f.eks. ikke mange løp hvor det er innlagt forfølgelsesløp. Jeg registrerte at Asker SK hadde dette i Risengaløpet, Aktiv SK hadde derimot ikke noe slikt i sin ASK Cup (hei, Henning!) Dette er en øvelse som er godkjent av ISU og som det også kåres OL-mestere i. Det er bare å kjøre på! Vi nordmenn er ikke spesielt gode i denne disiplinen og det skylde helt sikkert mangel på trening. Det siste bøygen, men sikkert ikke den som er enklest å overvinne, vil være NSF. Det er forbundet som vil måtte være fanebærer for nye øvelser fra kreative norske skøyteklubber og bringe ideene videre inn i ISU. Dette vil kreve konkretisering av felles mål og samarbeid mellom klubber og forbund, noe som igjen må forankres gjennom vedtak på skøytetinget. Det kan jo bli en liten utfordring?

Nei, det er ikke enkelt å endre verden, selv ikke en liten flik av den. Men, likevel: Jeg støtter Henning Hagelund og Erland Kroken. Vi må skape liv og røre! Vi må tenke nyskapende, vi må nå flere grupper av ungdommer for å øke rekrutteringsbasen vår. Men jeg er heller ikke uenig med ”Termosadelen” i alt de står for. Identitet er viktig, vi må ikke ødelegge det opprinnelige så lenge det har livets rett. Jeg ser derfor fortsatt frem til mange allroundkonkurranser i årene som kommer, side ved side med en f.eks. ArcticCup med løp innendørs i Oslo, Stavanger, Larvik, Bergen, Bjugn og Tromsø hvor det kåres beste utøver (50000 dollars turnering) over distansene 100m, 300m, 1500m, 5000m og Maraton Fellesstart.