Debatt

Om fargeklatter og folkeskikk

Av Morten Henriksen | 2007-03-12

Sett i lys av den holdning som Peter Mueller viser i første rekke, men ikke begrenset til, Mari Hemmer og de synspunkter de som forsvarer hans tåpelige og barnslige oppførsel fremfører, mener jeg det er riktig å tilføye noen synspunkter.

Sven Kaare Sunde fra Gjøvik fremfører en argumentasjon i sitt innlegg som fremstår som et forsvarsskrift for Peter Mueller. At media kan ha en tendens til å overdrive, har han sikkert rett i, men for de som har fulgt med tett på hva som har skjedd rundt landslaget det siste året, er illustrasjonen som ble benyttet av NRK ganske betegnende for den holdning som han har utvist overfor flere lovende løpere. Han gir blaffen i dem fordi de ikke er på ”hans lag”. Det er denne holdningen som er problemets kjerne. At Sunde videre mener at det finnes flere seniorløpere som kunne ha vært med i WC-avslutningen, er helt greit. Det var f.eks. mange flere nederlendere som var kvalifisert enn de som fikk gå, men hvert land kan kun stille med tre på hver distanse. At Mari Hemmer er Norges nest beste langdistanseløper på spinnesiden og i tillegg maktet å kvalifisere seg, bør vel ikke diskvalifisere henne fra å få honnør for innsatsen også fra Toten?

Så, tilbake til problemets kjerne, landslagstrenerens holdning. Hans agering kan tyde på at de rammer som han får lov til å bevege seg innenfor ikke er i tråd med det de fleste i skøytenorge kan akseptere. Dette fordi hans oppførsel strider mot det vi oppfatter som ”god folkeskikk”. Spørsmålet er vel om dette egentlig er hans problem eller om dette egentlig er den øvrige ledelse i skøyteforbundets problem. Når jeg leser de innlegg generalsekretæren har hatt i media og Arild Gjerde sin hyllest til Sundes innlegg, samt registrerer totalt fravær av engasjement fra sportssjef Øystein Haugen sin side, tyder dette på at problemet ligger et helt annet sted enn hos Peter Mueller. Han har sin historie, han har sin personlighet, man må ”take it or leave it”. Når sentrale personer i forbund, landslagsledelse og enkelte klubber, i så stor grad regisserer, aksepterer og går god for det som skjer rundt manglende uttak og behandling av ”utdaterte” skøyteløpere i midten av tyveårene, samt lar landslagstreneren oppføre seg som en sportsdirektør i et profflag, mener jeg det er de som er problemet og ikke i første rekke treneren. Han er et symptom på en inkompetanse som dessverre er i ferd med å splitte en liten skøytefamilie. Og det er, slik jeg ser det fordi man på en arrogant måte hever seg over de signaler som organisasjonen man er satt til å representere gir dem, nemlig at det må utvises en viss grad av folkeskikk av alle som har med norsk skøytesport å gjøre. Det gjelder alle, også ”fargeklattene”.

Og helt til sist Sunde: At Mari Hemmer har med sin egen personlige trener skyldes ene og alene at landslagsledelsen har akseptert at Peter Mueller ikke vil vite av henne. Det er intet privilegium å bli satt på sidelinjen, spesielt ikke når man er en av verdens beste skøyteløpere. Det er faktisk det Mari Hemmer er, selv om det kanskje ikke er like tydelig for alle.