Skøytesport - toppbanner Toppbanner Skøytesport
  Artikler/reportasjer    Arkiv    Debatt    Om oss    Tilbakemeldinger   

Debatt

Veien videre

Med dette innlegget hiver jeg meg inn i debattforumet. Først vil jeg presentere meg selv, siden det nok ikke er mange som vet hvem jeg er. Jeg har fått skøytesporten inn med morsmelken, og var aktiv skøyteløper frem til jeg var 19 år. Senere har jeg sittet i styret i Asker Skøyteklubb i flere år, med lederansvaret fra 2003 til 2006. Det seneste året har jeg kun vært skøytesupporter uten noen form for tilknytning til det organisasjonmessige skøyte-Norge. Det har gitt meg muligheten til å se skøytesporten fra utsiden som supporter, men med den fordel at jeg kjenner sporten fra innsiden.

Utgangspunktet for at jeg ønsker å skrive et innlegg er fordi jeg er en svoren skøytesupporter og opptatt av hvor vi vil at skøytesporten skal være om 5 år eller for den saks skyld 10 år? Det mener jeg må være et av utgangspunktene for debatten om å føre Norge som skøytenasjon videre. I dette innlegget ønsker jeg å komme med mine betraktninger om følgende temaer:

  • Norge som skøytenasjon
  • Skøyter i mediene
  • Rekruttering av nye løpere og forvaltning av fremtidens talenter
  • Forbundets handlingsplan 2003 – 2007 og oppnåelse av målene som ble satt

Jeg tar utgangspunkt i Handlingsplan 2003 – 2007 som grunnlag for flere av mine betraktninger. Selvfølgelig er det enkelt å kritisere at man ikke har nådd målene når man vet fasiten, og jeg vet hvor vanskelig det kan være å lage en realistisk og oppnåelig handlingsplan, men med fasit i hånd er grunnlaget utmerket for en skikkelig og nødvendig evaluering, samt at det gir et godt grunnlag for handlingsplanen for 2007 – 2009. Etter å ha studert Handlingsplan 2003 - 2007 er det tydelig at flere av hovedmålene ikke er nådd, og jeg kjenner ikke alle faktorer som ligger til grunn for at man ikke har nådd målene, men når mål ikke nås må man foreta gode analyser basert på fakta for så å ta de nødvendige grepene for å nå fremtidige mål for å unngå samme resultat.

I Handlingsplan 2003 - 2007 var en av hovedmålsetningene å gjenerobre posisjonen som en av verdens sterkeste nasjoner i hurtigløp for kvinner og menn.

Før jeg går videre ønsker jeg å kommentere uttrykket; Norge som skøytenasjon. Er vi virkelig en skøytenasjon? Eller er uttrykket en etterlevning fra den tiden Norge stort sett konkurrerte med noen nederlendere om heder og ære. Det neste spørsmålet er hvor skøytesporten er i dag? Nederland er selvfølgelig i førersetet, men hvis man kikker på resultatlistene de siste VM og OL ser vi at skøytesporten har opparbeidet et høyt internasjonalt nivå i antall nasjoner som tar medaljer i nevnte mesterskap.

Statistikken under viser antall individuelle OL og VM medaljer pr. nasjon senior kvinner og menn (inkl. enkeldistanser) alle VM og OL 2002 – 2007.

1

Nederland

75

2

Canada

45

3

Tyskland

42

4

USA

41

5

Japan

9

6

Kina

9

7

Norge

7

8

Russland

6

9

Italia

6

10

Sør Korea

5

11

Hviterussland

4

12

Tsjekkia

2

13

Finland

1

Svaret sier seg selv, vi er ingen internasjonal skøytestorhet målt i antall medaljer! Og det er ikke mer enn et par medaljer til Russland, Italia og Sør Korea neste år og ingen til oss før Norge er ute av topp 10-listen.

Jeg synes at alltid det er best å ta utgangspunkt i fakta, samt vite hvor man er før man starter en diskusjon om hvor man skal. Denne uoffisielle statistikken viser i hvert fall at vi må slutte å se på oss selv som en ledende skøytenasjon. Noe annet vil være å stikke hodet i sanden. Ok, vi er en tradisjonsrik skøytenasjon, og vi skal ta vare på historien, men det er fremtiden som gjelder nå, og vi har faktisk et skøytelandslag som viser en bredde som vi ikke har sett maken til siden S’enes dager. Så spørsmålet er hvordan skal vi forvalte, utvikle og ta vare på dette potensialet?

Min neste betrakting er skøytesporten i media. Har skøytesporten den medieoppmerksomhet vi ønsker, eller som skøyteforbundet har som målsetning at vi skal ha? I mediaguiden 2003 – 2005 uttales det at det er et naturlig mål for NSF å være – til dels sterkt – fokusert i media.

La meg presentere neste statistikk. Antall nettartikler publisert på vg.no, dagbladet.no og aftenposten.no fra 1.oktober til 6.desember 2006. Dette var i en periode med tre WC-stevner samt norgesmesterskapet i enkeltdistanser. Statistikken viser antall skøyteartikler publisert sammenlignet med andre vinteridretter det er naturlig å sammenligne seg med i samme periode, samt andre populære idretter som fanger medienes oppmerksomhet.

1

Fotball

4235

2

Ishockey

451

3

Langrenn

249

4

Håndball

215

5

Golf

196

6

Motor

181

7

Sykkel

95

8

Hopp

78

9

Skiskyting

62

10

Alpint

50

11

Skøyter

49

12

Kombinert

27

13

Tennis

22

Kun 49 artikler om skøyter ble publisert på nettet på disse tre nettstedene i løpet av litt over to måneder. Skøyter er på 11.plass i oppmerksomhet i denne uoffisielle undersøkelsen. Ok, nå er dette kun basert på publiserte nettartikler i en viss periode, men det gir et godt nok bilde av virkeligheten, og dette i en periode med høy aktivitet i skøytesporten. Et par andre ”grelle” eksempler er at nettavisen.no faktisk ikke har egen link til skøyter på sportssidene. VGs nettsider hadde ingen dekning av NM allround i det hele tatt under selve mesterskapet, Sportsrevyen på NRK hadde et innslag om en kineser i amerikansk basketball som varte lengre enn innslaget om NM på skøyter. En opptelling på VG.no, dagbladet.no, nettavisen.no, nrk.no og dagsavisen.no to dager før EM startet i januar viste kun fire -4- publiserte artikler om mesterskapet. Spørsmålet mitt er da, er det ikke noe som er interessant å skrive om? Selvfølgelig er det noe interessant å skrive om, men i kampen om oppmerksomheten må vi være mye mer profesjonelle og offensive. Det gledelige er at skøyter fortsatt har god seeroppslutning under WC og mesterskap på NRK. Men la ikke det bli en sovepute for å tro at skøyteinteressen er stor.

Skøyteforbundet burde hatt egen pressekontakt. Det er jo selvfølgelig et økonomisk spørsmål, men i kampen om oppmerksomhet kan vi ikke overlate alt til andre idretter. Vi må komme på banen!

Kunstløp er i en enda verre situasjon. Der er det null oppmerksomhet fra riksdekkende media. Veldig synd, i hvert fall når vi har mange gode talenter, og ikke minst det faktum at kunstløp sårt trenger medieprofiler. Selvsagt ikke enkelt uten internasjonale resultater, men det må være mye interessant for media å skrive om. Men da må vi være mer offensive i mediehåndteringen.

Så er spørsmålet om skøyteforbundet føler at målsetningen i handlingsplanen angående medieoppmerksomhet for 2003 – 2007 er oppnådd?

Spørsmålet mitt er så, hvilke tiltak er igangsatt og planlagt for å skaffe skøytesporten den oppmerksomhet den fortjener? Nå er ikke medieoppmerksomhet enkelt, men jeg kjenner jo ikke mediestrategien til skøyteforbundet mer enn gjennom handlingsplanen for 2003 – 2007, samt Mediahåndbok for 2003 som ligger på nettsiden.

Så vil mange si, og med rette, at oppmerksomhet i mediene handler om tre ting, resultater, resultater og resultater! Og det kan jo ikke skøytesporten skryte av den siste tiden, men hva gjøres for å ”fore” mediene med informasjon og historier? Det må jo være mer interessante vinklinger av skøytesporten for f.eks. NRK enn middelmådige fotballspillere som drikker seg fulle i syden?

Rekruttering
I handlingsplanen til skøyteforbundet for 2003 – 2007 er en av målsetningene at man skal doble antall lisenser. Har man klart det?
 
Thorleiv Teigen hadde i debattforumet den 12. februar en glimrende statistikk som viser antall løpere i 1983 med tider under en viss grense i definerte klasser sammenlignet med samme årsklasse i år. Denne statistikken viser helt tydelig at skøyter har tapt terreng i forhold til andre idretter. Hva gjøres på forbundsnivå for å hjelpe lokale klubber for å sikre fremtidig rekruttering? Jeg er medlem i en klubb som kan vise til flere deltagere i LM enn vi har hatt siden 70/80 tallet hvor klubben hadde stor deltagelse hvert år. Dette er pga den gode satsningen på rekruttering i klubben! Det er flere eksempler på meget driftige klubber i skøyte-Norge som leverer skøyteløpere på løpende bånd til gutte- og jentestevner. En kjapp konklusjon er at rekruttering til skøyter er totalt avhengig av at det finnes driftige klubber med driftige medlemmer og foreldre for å sikre rekruttering.
Likevel gror det. I ”Siste indre” på Valle Hovin sist helg var det over 120 deltagere i rekrutt- og 10-årsklassen. Hvordan skal vi klare å holde på disse løperne? Og hvordan vil skøyteforbundet følge opp dette arbeidet overfor klubbene?
 
Alle våre løpere må forvaltes på en best mulig måte, og det gjelder også våre største talenter blant gutte-/jente- og juniorløperne. Sverre Lunde Pedersen, Kjetil Stiansen og Fredrik van der Horst som alle vant sine klasser med tøff internasjonal konkurranse i Heerenveen sist helg viser resultater ingen tidligere har prestert!
 
Hvordan skal vi klare å holde på og ikke minst utvikle slike talenter til seniorløpere av høy internasjonal standard? Og hva gjør vi med våre ”nest beste” løpere? Hvorfor etableres det ikke en type skandinavisk cup som i langrenn eller en type e-cup som i alpint og hopp for å gi de løperne som ikke kvalifiserer seg til WC best mulig internasjonal matching?

Debattinnleggene
Jeg har med interesse lest alle debattinnlegg på denne siden, samt stort sett det som finnes av debattsider vedrørende skøytesport. Enten det gjelder uttak til WC, medieoppmerksomhet, hvilende landslagstrenere eller det være seg utvikling av skøytesporten. Jeg er totalt tilhenger av åpen og ærlig diskusjon, og all form for eventuell sensur er ikke formålstjenelig. (selvfølgelig bortsett fra injurierende innlegg) Dette må vi tåle for å sikre skøytesportens fremtid! Men jeg etterlyser større refleksjon over konsekvenser av foreslåtte tiltak. Forslag som krever enkeltes avgang er vel og greit, men hva er egentlig alternativene?

Nå har den skarpe leser sett at jeg har stilt mange spørsmål uten å komme med noen svar selv. Det er helt bevisst. Jeg ønsker ikke å komme med kjappe løsninger på disse vanskelige spørsmålene. Fordi debatten nå må føres videre i klubber, kretser og forbund før tinget i juni. Dere som er tillitsvalgte og som skal representere klubber, kretser og forbund på tinget må ta disse diskusjonene. Det hjelper fryktelig lite hva vi synser om her på debattsidene, hvis vi i skøyte-Norge ikke våkner og tar tak i utfordringene som er her og som ligger foran oss de neste årene, og kan ta disse utfordringene videre inn i fora hvor mulighetene til å skape tiltak er tilstede.
 
For tiltak må til for å føre sporten videre, og for å sitere en kjent fotballtrener, ”hvis ikke nå, når?”

 

(c) Skøytesport 2012
Webredaktør: Nils Einar Aas
Gjenbruk og reproduksjon av Skøytesports tekst og illustrasjoner er ikke tillatt uten etter avtale med redaksjonen. Ved referanser/linker til våre sider, skal Skøytesport oppgis som kilde og med link til den fullstendige artikkelen. Linkede sider må åpnes i fulle/egne vinduer, og IKKE inne i en ramme/frame eller på andre måter som kan gi inntrykk av at materialet er publisert av eller tilhører andre enn Skøytesport.

Websidene er tilrettelagt og vedlikeholdt av Publikant.