Skøytesport - toppbanner Toppbanner Skøytesport
  Artikler/reportasjer    Arkiv    Debatt    Om oss    Tilbakemeldinger   

Debatt

Personangrep?

Når jeg blir beskyldt for personangrep, må jeg nesten påpeke at jeg kritiserer holdninger jeg oppfatter som svært utbredte. Om enkeltpersoner tar dette personlig, må det bli deres egen sak. Jeg har nettopp forsøkt å holde diskusjonen på et prinsipielt plan, og
etterlyst saklig argumentasjon. Jeg har fortsatt til gode å se slik fra Hagelund og Kroken.

Det er åpenbart at denne (svært viktige) diskusjonen har kjørt seg fast. Jeg avslutter min innsats med noen kommentarer til punktene i Morten Henriksens siste innlegg:

Terje B. Hansen påstår at han har solid bakgrunn for sine meninger og positive forslag å komme med. Hvor beskriver du disse i ditt innlegg Hansen?

I diverse innlegg har jeg vist til konkrete, historiske erfaringer, praksis i andre idretter og i andre land, anerkjent teori innenfor samfunns- og kulturforskning, kommentarer i media m.m. Det er mulig å sette opp en omfattende referanseliste – men jeg har en mistanke om at det ikke ville bety stort fra eller til. Når det gjelder positive forslag, skulle disse gå klart frem, bl.a. av mitt forrige innlegg. Også det at jeg mener at opphør av negativ handling er det første, nødvendige skrittet på veien. Det er mulig at kua kan dø mens gresset gror – men det øker ikke kuas overlevelsessjanser om man konsekvent pløyer opp enga før gresset rekker å spire. Og om man kler enga med kunstgress, blir kuas død både uunngåelig og smertefull...

At Gundermetoden ikke har gjort kombinert mer attraktiv. Dette mener jeg er positivt feil. Det er mangel på norske topp-prestasjoner de senere årene som har gjort kombinert usynlig i media.

Da må jeg stille to (retoriske) spørsmål: Er kombinertsporten populær i media i de landene som for tiden har suksess? Tror du at norske topp-prestasjoner i kombinert ikke ville gitt medieoppmerksomhet, uten Gundermetoden?

At det å etablere nye konkurranseformer og få disse internasjonalisert via ISU er lettvinte løsninger.
 
Her blander du kortene. Det er ikke beslutningsprosessene i ISU jeg ser som lettvinte, men troen på at visse typer forandring i seg selv er løsningen på et gitt problem. Erfaringen viser jo klart at de forandringene som er foretatt så langt ikke har løst problemene. Mye tyder på at de har bidratt til å forsterke dem. Når stadige tiltak
basert på samme typen tankegang ikke fører til forbedring, er det nødvendig å finne andre måter å tenke på før man foreslår nye løsninger. verken det å snu om på sementerte tenkemåter, eller å finne nye, og virksomme tiltak, er lett.

Nå er det jo mye ”seriøs” forskning om dagen hvor konklusjonene slår hverandre i hjel, og jeg velger derfor ofte å stille meg tvilende til slike ”konklusjoner”.
 
Selvfølgelig skal man være kritisk, også til forskning. Men jeg mener altså at det er større grunn til å være kritisk til udokumenterte oppfatninger som florerer i media, enn til oppfatninger basert på seriøse studier. Forskning rundt idrett er, spesielt siden
Lillehammer-OL, utført i stor skala i Norge, med bidrag fra fagfolk innenfor sosiologi, sosialantropologi, historie, kulturhistorie og andre fag, i tillegg til det som er gjort ved NIH. Om idretten velger å overse dette, gjør den seg selv en bjørnetjeneste.

At skisprint ikke er attraktivt utenfor bysentra. Hallo Hansen! Det er jo det som er poenget!
 
Jaha? Hvorfor arrangeres da de fleste skisprint-konkurranser ute i granskauen uten publikum? Er det det nye formatet i seg selv, eller den muligheten det gir til å arrangere spektakulære skirenn på små, sentrale arealer, som er avgjørende her?

Og dersom toppidrett i bysentra er en så god idé, hvorfor søker skøytesporten seg fortsatt til utkantene? Hvorfor slåss ikke skøytefolket for å beholde en hovedarena i Oslo sentrum? (Til orientering: Dette er ikke «personangrep», det er retoriske
spørsmål for å påpeke inkonsekvenser i argumentasjon og tenkemåte.)

Selvsagt betyr Arne Scheie noe for hoppsportens synlighet, som Bjørnsen og Jorsett betød mye for hurtigløp sin. Men at det er bare medieskapt at Bjørndalen & co er blitt populære blant folk, er og blir en påstand og ikke spesielt solid argumentasjon. Igjen vil jeg hevde at det er prestasjonene til utøverne som teller.

Utøvernes prestasjoner – ikke fornyelse av idretten? Og hva er popularitet, annet enn medieskapt?

Hva med det faktum, at skihopping har fått full dekning på NRK TV, også i perioder da de norske prestasjonene var på bunnivå? Skyldes det hoppsportens «fornyelse», i form av begrensning av deltagerantallet i annen omgang? Eller skyldes det at hopp er
arbeidsområdet til en av NRK-sportens nestorer?

Hansens hyllest av Tour de Ski som en slags skisportens ”back to the basic”.
 
Mulig jeg var litt uklar her. Poenget var altså at Tour de Ski representerer det motsatte av det som vanligvis fremheves som ideal for TV-idrett: Enkelhet, endimensjonalitet, korte tidsspenn. I stedet får vi sammenhengende konkurranser gjennom flere øvelser som stiller ulike krav til utøverne, over flere dager.

Når langrenn skal «fornyes», velger man altså et komplekst konsept som minner påfallende om allround-formatet på skøyter. Hvorfor markedsføres ikke skøyteløp på samme måte? Som spenning over flere dager, der utøverne må beherske ulike øvelser for å lykkes i sammendraget? I stedet fremstilles disse kvalitetene som skøytesportens problem.

At skøytesprint kun de seneste årene har slått an i Nederland. En slik påstand virker å være en smule historieløs.
 
Det er et inntrykk jeg har nettopp fra nederlandske kontakter. Men det bekreftes av skriftlige kilder. Det spiller selvfølgelig en rolle hvor lange tidsperspektiver man opererer med. Det er lett å glemme at dagens enorme skøyteinteresse i Nederland er et relativt nytt fenomen, og at «manns minne» ikke strekker seg særlig mange år bakover i tiden. Jeg vil minne om at Nederland bare sendte 2 sprintere til OL i 1988, og ingen i 1972, at landet fikk sin første sprintverdensmester først i 1998, og at nederlandske sprintmedaljer
inntil da kunne telles på et par hender. Det gjenstår å se om sprintinteressen vil overleve den nedgangen som en gang nødvendigvis vil komme, eller om nederlandsk skøyteinteresse da – som i Norge – vil konsentrere seg om det «klassiske».

At kunnskap og refleksjon ikke finnes hos dem som står skøytesporten nærmest.
 
Nå skrev jeg altså spesifikt om kunnskap og refleksjon om skøytesportens, og idrettens, historiske, kulturelle og samfunnsmessige rolle. At slik kunnskap og refleksjon ikke bare
mangler, men også anses som uønsket hos debattantene, går vel ganske klart frem av svarene på mine innlegg.

Ingen betviler Henning Hagelunds eller andre klubbaktivisters praktiske kompetanse som arrangører og organisatorer. Praktisk kunnskap og kompetanse er nyttig og nødvendig på alle områder. Men alene gir det ikke nødvendigvis det beste grunnlaget for å føre
langsiktig politikk. Alle fagmiljøer står i konstant fare for å bli nærsynte. Impulser og kritikk utenfra er nødvendig. Det har også folk i skøytemiljøet forstått. Motepregede tanker fra «business management», markedsføring og journalistikk later til å gli inn i
skøytefolkets «kollektive bevissthet» uten motstand. Desto mer synd med denne åpenbare vegringen mot å gjøre seg nytte av høyst relevant erfaring og kunnskap fra kulturliv og samfunnsforskning.

Det er en enkel sak å finne ut at de fleste av oss som representerer «tradisjonalistene» i skøytedebatten ikke bare har et nært og livslangt forhold til hurtigløpssporten (om enn blant de mange på tribunen, snarere enn blant de få på banen) som grunnlag, men også
har både teoretisk kunnskap og praktisk organisasjonserfaring som i høy grad burde gjøre våre betraktninger interessante – for den som ikke foretrekker livet i skyttergraver og tilfluktsrom.

 

(c) Skøytesport 2012
Webredaktør: Nils Einar Aas
Gjenbruk og reproduksjon av Skøytesports tekst og illustrasjoner er ikke tillatt uten etter avtale med redaksjonen. Ved referanser/linker til våre sider, skal Skøytesport oppgis som kilde og med link til den fullstendige artikkelen. Linkede sider må åpnes i fulle/egne vinduer, og IKKE inne i en ramme/frame eller på andre måter som kan gi inntrykk av at materialet er publisert av eller tilhører andre enn Skøytesport.

Websidene er tilrettelagt og vedlikeholdt av Publikant.