Debatt

Mål og motivasjon

Av Terje Bård Hansen - 2007-03-21

Henning Hagelund er ikke enig i min påstand om at «prosessfokusering» og «indre motivasjon» fungerer bedre enn «målfokusering» og «ytre motivasjon». Argumentet hans er uttalelser fra Ådne Søndrål.

Søndråls holdninger deles sikkert av mange topputøvere. Og det er lett å godta suksess som argument. Men det er mange forhold som forstyrrer bildet. Jeg nevnte løpere som oppnår sesongmålet tidlig på vinteren, og derfor har vanskelig for å motivere seg for resten av sesongen. Jeg nevnte løpere som får prestasjonsangst når de endelig starter i det stevnet de har forberedt seg for i lengre tid. Jeg nevnte løpere som faller igjennom i neste løp etter en sterk enkeltprestasjon. I tillegg er det utallige eksempler på talentfulle løpere som har lagt opp i ung alder fordi de ikke har lykkes i å oppnå de målene de har satt seg, eller løpere som starter på toppen og ikke makter å følge opp suksessen tross alle fysiske forutsetninger. Flere tidligere toppløpere har faktisk innrømmet at de har slurvet med det praktiske treningsarbeidet mens tankene kretset om suksess i fremtidige mesterskap.

En sosiolog-venninne av meg gjennomførte for noen år siden en undersøkelse av en bedrift som hadde vært gjennom en «effektiviseringsprosess», med uro blant de ansatte og synkende produktivitet som resultat. Det viste seg at omorganiseringen var
gjennomført etter alle «management-teoriens» regler, med uttalte målsettinger og bonuser til de som oppfylte målene. De ansatte i administrasjon og salgsavdeling, med utdannelse i bedriftøkonomi og markedsføring, oppfattet dette som positivt. Men intervjuer med produksjonsarbeiderne avslørte problemet: Kvaliteten i arbeidet deres
ble ikke lenger verdsatt; det ga større uttelling å slurve seg frem i høyt tempo, enn å gjøre solid arbeid. De oppfattet målfokuset som et angrep på deres egen yrkeskompetanse, og reagerte med likegyldighet eller motvilje. Jeg kan ikke fri meg fra tanken på at det har skjedd noe lignende i idretten: De motivasjonsstrategiene som brukes, forutsetter en spesiell tenkemåte som ikke automatisk deles av alle. For dem som ikke reagerer som forventet på de valgte strategiene, tilbys det ikke noe alternativ.

Er én Søndråls suksess verdt tapet av alle de som mister motet i møtet med det uoppnåelige, eller «for tidlig» oppnådde mål? Ikke i mine øyne. Enhver løper som legger opp ung, er et tap for sporten. Derfor trengs det motivasjonsstrategier som gjør det å trene og det å konkurrere, til mål i seg selv. En vekt på «yrkesstolthet» fremfor «salgsresultater», for å bruke eksemplet fra forrige avsnitt. Når slike strategier faktisk finnes i pedagogisk og psykologisk teori, er grundig dokumentert gjennom seriøse undersøkelser innenfor pedagogikken, og attpå til – om min venninnes undersøkelse står til troende – er i tråd med kjente tenkemåter i brede lag av befolkningen, kan jeg ikke se noen rimelig grunn til ikke å ta dem i bruk på klubb- og forbundsplan. Om en og annen «Søndrål» skulle ønske seg konkrete mål å sikte mot, er det fullt mulig å legge dette «oppå» det grunnleggende prosessfokuset. Et gjennomført målfokus, derimot, ser ut til å utelukke andre tenkemåter.

Hagelunds påpekning av at skøytesporten er mer enn den tradisjonelle toppidretten, er naturligvis riktig. For oss som sysler med statistikk, har det vært en fryd å følge utviklingen i veteranklassene de siste årene. Mitt poeng er at det er viktig å se
forskjellen mellom lek og mosjon på den ene siden, og etablerte konkurranseformer på den andre. Breddeidretten har utvilsomt stor sosial verdi, men har liten offentlig interesse utenfor kretsen av deltagere og deres pårørende. Den kan, men vil ikke nødvendigvis bidra til utviklingen av topp/publikumsidretten – konkurranseformer det er morsomt å delta i, er ikke nødvendigvis egnet som publikumsidrett. Det faktum at ASK-mila er blitt arrangert i mer enn tyve år uten å bli noe mer enn en hyggelig sammenkomst for deltagerne, styrker ikke nettopp ideen om at denne konkurranseformen er skøytesportens fremtid. Mye av det som foreslås for å «fornye»
skøytesporten, kan nærmest sammenlignes med at FIFA skulle erstatte fotball-VM med løkkefotball...