DebattMer å lære av friidrettsforbundetMorten Henriksen oppfordret 22.07. NSF til å ære av
friidrettsforbundet. Den oppfordringen slutter jeg meg til. Imidlertid vil
jeg påpeke to sider ved friidrettsforbundets erfaringer som ikke kom helt
klart frem i Henriksens referat av For det første: At både friidretten og andre deler av
norsk idrett mislyktes i å opprettholde både bredde og topp etter suksessen
på 90-tallet, har en hva man kan kalle «politisk» side med i alle fall to
klare uttrykk: Det ble en selvfølge at det var de individuelle utøverne som
skulle nyte de økonomiske fruktene av suksessen – ikke For det andre: At man ikke kan regne med gratis «synergieffekter» av målrettet satsning. Friidrettsforbundet valgte å bruke det meste av ressursene på jenter. Det har gitt resultater i form av kvinnemedaljer i ungdomsmesterskapene – men det har ikke bragt en eneste gutt i nærheten av den internasjonale toppen. Den norske idrettssuksessen på 90-tallet var et resultat
av at det ble sprøytet penger inn i utviklingen av både nye og etablerte
idrettstalenter, og at de nye talentene fikk prøve seg i internasjonal
sammenheng på et tidlig stadium av karrieren. Penger Begge erfaringer er blitt glemt i løpet av det siste tiåret. Men man kunne også si at glemselen er villet; at den er et resultat av den elitistiske ideologien som har rådet i Olympiatoppen og mange av særforbundene. Derfor er det spesielt gledelig at friidrettsforbundet ikke bare har innsett at satsning på etablerte stjerner ikke er nok, men at de også ser ut til å trosse rådene fra toppidrettens «establishment» og sende sine unge talenter til VM så sant de er kvalifisert etter internasjonale regler. Jeg håper at skøyteforbundet tar lærdom av alle de erfaringene friidrettsforbundet har gjort.
|
(c) Skøytesport 2012 |
Websidene er tilrettelagt og vedlikeholdt av Publikant.