Debatt
Trond Giskes politiske mesterstykke
Av Arild Gjerde | 2008-10-07
Man skal alltid være villig til å ta selvkritikk når man
tar påviselig feil. I et tidligere innlegg i denne spalten skrev jeg i
anledning Tromsøs OL-søknad:
Så gjenstår det å se hva politikerne vil gjøre. Min tiltro til at de skal
ha evnen til å skjære gjennom er ikke spesielt stor. Politikerne synes i dag
å være med styrt av et slags misforstått gallupdemokrati samt
enkeltsak-utspill i media. Det er jo bare å nevne helse- og
innvandringspolitikken. Måtte jeg ta feil!
Jeg tok feil, men på en helt annen måte enn jeg hadde forutsett. Unnskyld
Trond Giske, jeg undervurderte din politiske kløkt. Isteden for å behandle
OL-søknaden på politisk nivå på bakgrunn av Veritas-konsulentenes rapport
(som du selv har bestilt), sender du saken elegant tilbake til idrettsstyret
med en relativt avmælt, men dog klar beskjed om at nå må idretten ta
”samfunsmessig ansvar”. Og vips, så får du det som du vil, og du slipper å
få en sak på bordet som tydeligvis splitter regjeringen. Nordlendingene kan
la sin vrede gå ut over idrettsstyret, og Senterpartiet kan håpe på å få
flere nordnorske ordførere ved neste kommunevalg...
Endelig forstår jeg hva den politiske opportunismens store læremester Otto
von Bismarck mente med uttrykket ”Politikk er det muliges kunst”.
Når Norge om noen år skal fremme en ny søknad om vinter-OL (etter av vi
forhåpentligvis har blitt enige om hvor dyrt et OL-arrangement kan være),
håper jeg at søkerbyen (gjerne Oslo, Erling Lae har jo sagt at byen søker
gjerne på ny) har et samlet idretts-Norge i ryggen helt fram til mål, og at
mindretallet støtter lojalt opp om et flertallsvedtak.
Nordlendingene er heldigvis ikke langsinte. De er ikke som elefanten, den
glemmer som kjent aldri. Folket nordpå er mer lik sauen, den glemmer fort.
Derfor har jeg god tro på et den splittelsen norsk idrett har vært igjennom
fort vil være glemt, og at idretten med tid og stunder vil vende tilbake til
normaltilstanden.
|