Debatt

Sprintere

Av Jørn Didriksen  |   2008-04-09

Vi kan lese i Skøytesport om uttak av "forbundsgruppe", med de tilhørende grupper. Medtrenende og talentgruppe. Ja, det er en gruppe på 20 personer, med 2 trenere og et støtteapparat på 4 personer. 3 fra Olympiatroppen og en sportssjef.

Si meg, hvor er vi i skøyte-Norge. Slik jeg leser det, er det en stor gruppe med en stor spennvidde individuelt. Er vi tjent med så få trenere som skal følge våre løpere og talenter opp? Nei, det er mitt svar. På toppen av det hele, slik jeg har sett det omtalt i pressen, "murrer" det blant de aktive om opplegget for kommende sesong. Jeg mener at forbundet må revurdere hele sitt opplegg, også med tanke på den debatt som er i visse skøytekretser rundt kriterier for uttak og ikke minst, Hasse Farstad sitt innlegg. "Hurtig allrounder uønsket?".

Sprint. Det var det jeg skulle argumentere for. Det var for en stund siden noen innlegg i Skøytesports debattsider, hvor man etterlyste norsk sprint. Noen hevdet sågar at vi måtte ha sprintere før skøyteforbundet laget en egen gruppe.

Til skeptikere av sprint. I den gruppen på 20 personer som er nevnt innledningsvis er det sprintere med stor S., men det kommer ikke tydelig nok frem. Jeg kan ramse opp følgende løpere som jeg anser som sprintere og som må få sitt eget opplegg: Øyvind Andreassen, Dag Erik Kleven, Christoffer Fagerli Rukke, Michael Flygind Larsen, Kjetil Stiansen, Kim Andre Eldevik, Hege Bøkko og Rikke Jeppsson. De er alle sprintere som kan danne stammen i vårt "sprintlandslag". Det finnes også mange andre løpere i skøyte-Norge som kan komme inn i samme kategori, men vi må tørre å opprette et "sprintlag" således at også de kan ha noe å strekke seg etter.

De, og da mener jeg de ovennevnte navngitte løperne, trenger trener(e) som kan følge dem opp. En "høvding" kan ikke følge opp og være tilsted for alle 20 til en hver tid. Det vet vi av erfaring. Men, og da med men, kan vedkommende i samarbeid med andre legge forholdene til rette med tanke på hvilke treningsmetoder som kan før frem for den enkelte løper. Peter Mueller har vist tidligere og få frem løpere, og han har i det siste lykkes med Håvard Bøkko. Vi kan dra lærdom av det, og det skal vi utnytte, men Peter kan ikke gjøre alt alene.

Norge er ikke som Holland eller andre nasjoner hvor man har en hel drøss løpere og ta av. Der kan man tillate seg å feile og forbruke talenter uten at det vil merkes, men det kan vi ikke her hjemme. Vi må ta vare på de talentene vi har, og sørge for at de får den oppfølgning som trengs. Skal vi lykkes i å komme på "pallen" i fremtiden, må vi gjøre nye grep foran denne sesongen. Jeg er redd for at motivasjonen til enkelte løpere kan komme til å settes på en for stor prøve, hvis vi ikke snur i tide og vender steinene på ny.

Skøyteforbundet har innkalt til et ledermøte i slutten av mai måned. La oss der, få presentert et opplegg som vi ledere i skøyte-Norge kan føle oss trygge på. Det kan være, at litt ydmykhet fra enkelte i forbundet om å høre litt på oss på grasrota og de aktive sine synspunkter, kan være fornuftig. Jeg vet innerst inne at det som sportssjefen i forbundet har fremlagt som opplegg for kommende sesong er vel ment, men det er ingen skam å snu i tide.