Skøytesport - toppbanner Toppbanner Skøytesport
  Artikler/reportasjer    Arkiv    Debatt    Om oss    Tilbakemeldinger   

Debatt

Skøytehall i Tromsdalen

Bygging av ishaller i Nord-Norge
Med bakgrunn i nyheten om at tre ”isforbund” nå har alliert seg i et felles løft for å bedre anleggssituasjonen i Nord-Norge, vil jeg på vegne av Nordnorsk Skøytekrets (NNSK) gi uttrykk for følgende:

Både den aktive delen av nordnorsk skøytesport og skøyteentusiaster for øvrig sier nå ”halleluja” og ser med glede og forventning fram til å få en innendørs skøytebane i landsdelen! Slik vi ser det, er dette en grunnleggende forutsetning for at hurtigløp skal overleve som så vel bredde- som konkurranseidrett. Med ustabile vintre med mye nedbør og mildværsperioder, blir det vanskelig både å lage is og å holde oppe en kontinuerlig rasjonell drift av naturisbaner. Kunstisbaner og ishaller i ulike størrelser synes å være en forutsetning for å gi isaktiviteter levelige vilkår i fremtiden.

Undertegnede har både i skrift og tale gjennom flere år poengtert dette med et felles anleggsløft der alle isidretter står samlet om en nasjonal anleggsplan for å sikre spredning og gode vilkår for de respektive idretter. I en slik plan vil man kunne ivareta både den enkelte særidrett isolert sett og gjennom fasedelt sambruk og parallellegging av aktiviteter kan man drive flerbruksvirksomhet i stor skala. Fasilitetene ligger jo der i form isflater, garderober, kafedrift, parkering, preparering, bemanning etc.

Gode allianser innenfor et engere interessefellesskap er sterkt integrerende og – ikke minst – legitimerende for slike etableringer. I et større samfunnsregnskap har flerbruksanlegg vital betydningen for befolkningens trivsel og livskvalitet. Helseperspektivet bør etter vår mening så åpenbart trekkes fram i forbindelse med denne ishallsatsingen som nå er initiert av Norges Curlingforbund, Norges Ishockeyforbund og Norges Skøyteforbund. Dette vil være anlegg for mosjonsidrett, bredde – og konkurranseidrett.

Nærmiljøanlegg
I en ”nasjonal verneplan” for norsk skøytesport har vi tidligere hevdet at det i hver region av Skøyte-Norge bør være minst en innendørs skøytebane med internasjonale mål, et regionanlegg og hovedarena for hurtigløp. Dessuten bør det bygges utendørs kunstisbaner i distriktene, gjerne som interkommunale prosjekt. Disse banene behøver ikke ha internasjonale mål, men derimot en størrelse som egner seg for rekruttering og mosjonsaktiviteter. Hurtigløpsbaner på 250 meter med islagt ”indre bane” vil imøtekomme lokale behov for så vel hurtigløp, kunstløp, ishockey, curling og frie lekeaktiviteter med skøyter på bena. Dessuten vil slike anlegg være billigere å etablere og rimeligere og mer rasjonelle i drift enn store baner.

Når denne anleggsstrukturen kompletteres med nærmiljøanlegg i form av isløkker / lekeplasser i bydeler, bygder og grender, så har vi en hensiktsmessig infrastruktur som disponerer for brei aktivitet og muligheter for utvikling av ferdigheter innenfor et progressivt miljø. Med de nye ”plastløkkene” som nå dukker opp rundt omkring, senest på Strandtorget i Tromsø forleden, er vi heller ikke prisgitt klimavariasjoner og lange perioder med plussgrader om høsten og vinteren. Sammenholdt med bygging av ishaller av ulik størrelse rundt om i landsdelen, er det grunn til optimisme for både hockeyfolket, kunstløpinteresserte og for de som helst vil gå med pansere… lengdeløpsskøyter på bena.

Regionanlegg
For oss i Nordnorsk Skøytekrets / Region Nord er det tilfredsstillende å registrere at våre tanker om at hver region innenfor Norges Skøyteforbund som organisasjon (10 regioner) på sikt skal ha en innendørs skøytearena som sitt regionanlegg endelig har vunnet formell gehør i forbundsstyret. Dette er nå nedfelt som en uttalt ambisjon i NSFs strategiplan for 2008 – 2011. I dette perspektivet er det ekstra gledelig at kunstisbanen i Tromsdalen skal oppgraderes og lukkes til med en hallkonstruksjon. Dermed vil vi sikres kontinuerlig og rasjonell drift uavhengig av årstider, vær og klimavariasjoner. Vi formoder at det nå tas høyde for energiøkonomisering slik at spillvarmen fra fryseanlegget går til oppvarming av selve hallen, kafeen og garderobene ved banen samt til driften av Tromsdalen arena, naboen, TUILs nyanlegg som om litt fremstår i ny skikkelse.

Hvis det også legges is inne i ovalen – noe vi håper blir gjort – får vi større isflate og dermed også større eksportkapasitet av spillvarme. Slik salg av energi vil gi betydelige inntekter til driften av selve hallkomplekset, faktisk så omfattende at driften går med overskudd. Hvorfor ikke levere oppvarming også til den nye Tromstun ungdomsskole? Med is på ”indre bane” får vi areal for fri utfoldelse og leik for utøvere i alle aldre og med alle typer skøyter. Her vil det være plass for curling og dessuten en fullverdig ishockeybane med vant og normal avskjerming for øvrig. Kunstløp er en gren innenfor Norges Skøyteforbunds domene, men kunstløp praktiseres faktisk formelt på en ishockeybane … også i VM- og OL-sammenheng, så vi finner det naturlig at ishockey inkluderes i den fremtidige ishallen i Tromsdalen.

Flerbruksarena
I et slikt flerbruksperspektiv kan det faktisk drives samtidig med aktiviteter på fire arenaer under samme tak: Hurtigløp på ovalen, ishockey på hockeybanen, kunstløpstrening og fri aktivitet på den øvrige isflaten på ”indre bane” og curling på et eget område innenfor samme areal, - i den ene svingen for eksempel. Dessuten kan det gis muligheter til friidrettstrening i form av løp i oppvarmingsarealet utenfor hurtigløpsbanen … fantastisk! Se til Bjugn og Fosenhallen … de har gjort det! Det samme har Calgary, Salt Lake City med flere, så hvorfor ikke også i Tromsø?

Konklusjon
Med denne hallen kan vi igjen melde oss som mesterskapsarrangør, ikke bare av NM som vi har hatt slik stor suksess med hele 6 ganger siden 1991, men nå også med EM, VM og WC-arrangement både i sprint, enkeltdistanser og allround som realistiske siktemål. Dermed stimulerer en slik hall ikke bare de aktive løperne, men også trenere, funksjonærer og tillitsvalgte til å stå på og være med på dette, og det vil – ikke minst – være et stort aktivum for allmennheten i et trivsels og helsemessig perspektiv. Dessuten skal heller ikke betydningen av et slikt anlegg i kommersiell sammenheng underkommuniseres. Hallen vil være en betydelig Tromsø-signatur, et identitetsmerke innenfor turisme og kultur! Her gis vi muligheten til å realisere mye av det konseptet ”Spektrum Borealis” representerte, så hvorfor ikke kalle det fremtidige anlegget Spektrum Borealis… velkommen skal det være!


(c) Skøytesport 2012
Webredaktør: Nils Einar Aas
Gjenbruk og reproduksjon av Skøytesports tekst og illustrasjoner er ikke tillatt uten etter avtale med redaksjonen. Ved referanser/linker til våre sider, skal Skøytesport oppgis som kilde og med link til den fullstendige artikkelen. Linkede sider må åpnes i fulle/egne vinduer, og IKKE inne i en ramme/frame eller på andre måter som kan gi inntrykk av at materialet er publisert av eller tilhører andre enn Skøytesport.

Websidene er tilrettelagt og vedlikeholdt av Publikant.