Debatt
Uttak – omatt og omatt...
Av Morten Henriksen | 2008-04-03
Da har NSF sin sportslige ledelse valgt ut løpere til sine
tre satsingsgrupper. Det er ganske interessant lesing. La meg starte med det
som ikke inneholder noe kontroversielt, nemlig Talentgruppa. Her har man
faktisk fått med de løperne som har bevist at de hører hjemme i en slik
gruppe, og dessuten fått laget et jentemiljø med fire talentfulle utøvere.
Bra!
Men så blir det vanskeligere å forstå sammensettingen. Ta forbundsgruppa for
eksempel. Her mangler både Mari Hemmer og Odd Borgersen. Hvorfor det? Er de
blitt forespurt og har avslått? Er de vurdert til ikke å være gode nok? Det
siste er i så fall både feil og usaklig. Kanskje man burde vurdere å ha med
den beste, kvinnelige utøveren vår i 2007/08 ved siden av Maren Haugli? Det
kan jo hende de kan ha god nytte av hverandre i et ellers mannsdominert
miljø? Og Odd har jo bevist at når han er frisk så er
han inne blant norges topp tre allroundere.
Så kommer den merkelige gruppa: Medtrenende. Her kunne man jo, ut fra det
som kanskje er naturlig å tenke, tro at dette er en gruppe som skal bestå av
utøvere som aspirerer mot WC plass, eller som er unge og har vist et
spesielt talent. Men det kan jo ikke stemme. For hvor er da Lars Kvaalen
(1000-1500), Reidar Borgersen (5000-10000), Tore Solli (5000-10000), Espen
Aarnes Hvammen (500-1000), Tine Køpke (500)? Nå er det vel slik at utøverne
i denne gruppa må dekke en del av kostnadene selv, så det kan vel hende at
noen av dem er blitt forespurt og takket nei? Jeg har ikke snakket med alle,
men jeg vet jo at det i alle fall ikke gjelder alle. Ære være Preben
Kristensen, men har han prestert og utviklet seg på en slik måte at han
forsvarer plassen som medtrenende til forbundsgruppa?
For øvrig. Hvor blir det av satsingen på sprint? Slik gruppene nå er satt
opp blander man unge og eldre, sprintere, kvinner, og allroundere i en
eneste lapskaus. Kanskje en mer rendyrket satsing vil gi homogene miljø, som
igjen kan skape flere topp-internasjonale utøvere, både sprintere og
allroundere, kvinner og menn?
Jeg kan ikke forstå at lederne i klubbene til utøvere som forbigås uten
begrunnelse, kan sitte stille år etter år å bare godta den ene ubegrunnede
forbigåelsen etter den andre. Jo da, jeg vet at det foregår prat på
bakrommet, men disse samtalene kan ikke hjelpe mye. De har i alle fall ikke
bidratt til endring av praksis. Jeg forstår heller ikke at det utvises så
lav grad av åpen solidaritet mellom klubbledere som opplever at
urettferdighet rammer andre enn egne utøvere. Hva/hvem er det egentlig dere
verner?
Hva er det dere oppnår med en slik holdning? Dersom det er slik at dere
stilletiende godtar alle slags merkelige uttak og forbigåelser, hvordan skal
dere da opp nå endring? Det er kanskje mest behagelig å ikke berøre
ubehagelige emner? Det finnes jo noen hederlige unntak, men majoriteten av
dere godtar, via taushet, at urettferdighet mer er blitt en regel enn et
unntak. Det er i alle fall den gjengse oppfatning blant majoriteten av
utøvere, foresatte og ledere. Tror dere dette er signaler som fører til at
flere utøvere i sjiktet bak de to-tre beste fortsetter å satse på skøyter i
år etter år? Men, det er kanskje ikke så viktig?
|