Debatt

Vett krever viten

Av Leif-Harry Hansen  |  2009-11-27

• ”Den som ikke vil tute i flokk, må bøte med hodet på bøddelens blokk …”
• ”Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv …”

Med disse to strofene fra Arnulf Øverlands appellerende dikt ”Du må ikke sove” som introduksjon, vil jeg knytte noen refleksjoner til situasjonen rundt Peter Muellers sorti som norsk landslagstrener. Dette er det etter min mening nødvendig å gjøre av flere grunner, men primært i forhold til to basale aspekt av organisasjonskulturell karakter:

• Maren Hauglis rolle som varsler, for øvrig et sentralt begrep i norsk arbeidsliv generelt … et begrep som her er ytterst aktuelt og politisk korrekt.
• Treneren som leder og atferdsmodell i formaliserte målstyrte prosesser … lederen som en profil og et identitetsmerke som kommuniserer organisasjonens verdier på en slik måte at miljøet får en positiv image.

”Vett krever viten!” sier man i akademiske kretser. I dette ligger en erkjennelser av at man må ha relevante kunnskaper og ferdigheter for å ha innsiktsfulle meninger og utøve kvalifiserte handlinger i gitte saker og sammenhenger. Kyndighet og klokskap er dermed to nøkkelord som bør farge meningsytringer. I denne saken uttrykkes det etter min mening mye av begge deler fra formalisert hold … altså, fra Norges Skøyteforbund og Norges Idrettsforbunds side.

Derimot er blogger, anonyme leserinnlegg og andre kanaler som gir rom for uforpliktende utgytelser, fulle av trakasserende bemerkninger. Her er det fravær av saklighet, her er det ikke spor av allmenn folkeskikk … drittsekker eksponerer seg i fri dressur og sier alt om seg selv og egentlig ingenting om verken Maren eller den saken vi forholder oss til. Vi registrerer en serie mer eller mindre injurierende usakligheter som et surt oppgulp fra ”folkedjupet” … simple personangrep som avslører både ukyndighet i sak og dessuten fravær av så vel dannelse som saklighet. Kort sagt, denne debattformen representerer verken vett eller viten!

Maren Haugli har skrevet sitt navn inn i norsk idrettshistorie på en meget tydelig og positiv måte, og det samme har Norges Skøyteforbund gjort ved å reise en ytterst legitim og legal personalsak som medfører en treners avgang på grunn av brudd på organisasjonens verdier og etiske retningslinjer. Dette krever både mot og handlekraft, og derfor skal de nevnte parter kun gis uforbeholden honnør for sin rakryggethet, og ikke være nødt til å motta usakligheter og perspektivløst pjatt. Nei, her utvises verdistyring i praksis og Maren (som varsler) er selvsagt i sin fulle rett når hun rapporterer slik uhøvisk atferd som det vi her blir fortalt oss.

Med denne saken har vi startet en ny tidsregning der etisk regnskap bør være like selvfølgelig som et økonomisk regnskap normalt er det. Det vi gjør, skal vi gjøre med stil og verdighet slik at vi når våre mål uten en flau smak i munnen. Ved å ta våre verdier og de etiske retningslinjer på alvor ved å handle iht. til disse styringsreferansene, vil vi bygge et inkluderende og tett integrert fellesskap preget av lojalitet og omsorg.

I dette bildet står selvsagt ledere/trenere sentralt som atferdsmodeller og profileringselement for organisasjonens personlighet og image. Dette handler altså om å dyrke frem et positivt omdømme. En leder eller trener som gjennom sin atferd ikke kommuniserer de verdier vi tufter vår virksomhet på, er ikke representativ for organisasjonen. Derfor må han lære hva verdier og etikk betyr i praksis … altså, endre sin atferd slik at han blir en lagspiller og en verdig representant for fellesskapet! En å være stolt av både som fagmenneske og som medmenneske, et eksempel å leve opp til. Lederkompetanse er en kompleks greie som det vil føre for langt å utrede her, men kort kan vi si at det handler om ”skikkethet” for oppgaven på et gitt nivå.

Ledere (trenere) skal jo i praksis også opptre situasjonsbestemt både som sine ”undersotters” forsvarer og aktorat i samme person, og følgelig må vedkommende representere en standard som gir slik autoritet at funksjonen kan ivaretas på en hensiktsmessig måte. Hans eller hennes integritet er altså betinget av personlige egenskaper og forbildelig atferd … en standard for hele organisasjonen og for det systemet vedkommende representerer. I vårt tilfelle vil dette omhandle Norges Skøyteforbund og Norges Idrettsforbund.

I dette perspektivet blir partitaking av Peter Muller og patetiske angrep på Maren Haugli usaklig pjatt der sakens kompleksitet og helhetlige perspektiv er totalt fraværende. Det er forstemmende å lese hvordan ”enfold” florere i følelsesladete og ultrasubjektive leserinnlegg totalt uten dybde og snev av etiske filter. I kjølvannet av ”Peter Muller saken” ser de åpne og moderne internettfora – bloggene – mer ut som søppelplasser enn torg for saklige meningsytringer.

Konklusjon: Maren Haugli er selvsagt ikke skyld i Peter Muellers sorti som trener for det norske skøytelandslaget. Nei, dette er Peter Muller ene og alene ansvarlig for. Ut fra de enkeltepisoder der han gjentatte ganger ikke har handlet i tråd med Skøyteforbundets verdier og norsk idretts etiske retningslinjer, må han ha fått legitime styringssignaler fra sin nærmeste leder, sportssjefen … og forhåpentligvis også fra ”presidentskapet”. Dette har han åpenbart ikke tatt til etterretning: Han har ikke lært (les: læring = atferdsendring) til tross for antatte korrektiv og advarsler fra ledelsen.

Inntil intermessoet med Maren Haugli har hans uhøviske atferd nærmest vært å betrakte som disiplinære forføyniniger med tilsynelatende lav alvorsfaktor. Så når dette blir en personalsak med sterke etiske overtoner, må ledelsen eksponere sin autoritet ved å ta grep av verdibasert karakter. Slik jeg ser det, har de anvendt sitt styringsmandat helt forbildelig! Maren har utvist stort mot som varsler og det samme har styret gjort som et samlet kollegium!

Når vi dessuten etter kort tid har fått på plass et nytt, spennende og tiltalende treningsregime, har saken – etter min mening – fått et meget positivt ufall! Nå retter vi blikket fordomsfritt fremover, for det er jo der mulighetene ligger!

”Vi skal hente styrke i det vi har lagt bak oss og motivasjon i det som ligger foran oss!”
(Robert Redford: ”Der elvene renner”)