Skøytesport - toppbanner Toppbanner Skøytesport
  Artikler/reportasjer    Arkiv    Debatt    Om oss    Tilbakemeldinger   

Debatt

Hvem blir skøytesportens Usain Bolt?

Skøytesporten i Norge har endelig fått mediefokus igjen. Det er veldig lenge siden skøytesporten dominerte førstesidene på VG og Dagbladet på samme dag. Siden saken med Muller og Bøkko startet, har de fleste riksmediene hatt nesten daglig oppslag om skytesportens profilerte personer. Samlet sett har vel denne saken gitt flere artikler enn hele skøytesesongen sett under ett. Hva forteller dette, Jo, - først og fremst at Muller-saken inneholder de elementer som selger, men også at skøytesporten uten skandaler ikke klarer å engasjere. På lang sikt er det mye alvorligere enn om Bøkko tar gull eller ikke i Vancouver.

Skøytesporten var i årtier norsk nasjonalidrett nummer to, etter langrenn. Slik er det ikke lenger. Skøytefolket har seg selv å takke. Det nytter ikke å skylde på pressen, man kan ikke forvente at de skal opptre som markedsføringsorgan for en stokk konservativ idrett. Jeg har min idrettsleder bakgrunn fra skisporten, hvor vi i muntre stunder sarkastisk mimrer om hvor mange nyvinninger innen den internasjonale skisporten Norge har prøvd å torpedere. Vår konservatisme kunne ødelagt skisporten. Heldigvis er det andre nasjoner og andre miljøer som har vært sterke nok til å nedkjempe Norges motstand.

Hva har skjedd med nyvinninger innen skøytesporten? (Jeg avgrenser meg til lengdeløpsdelen.) Nesten ingen ting. Øvelsene i allroundmesterskapene er i dag nøyaktig de samme som i 1952. Den gangen var ikke konkurransen mellom vinteridrettene om publikums gunst så stor. Folket flokket seg om skøytesporten. De som ikke var på Hamar stadion eller Bislet, flokket seg rundt radioapparatene og senere TV-apparatene, brukte egne stoppeklokker for å være på den trygge siden, og skrev ned alle rundetider. Skøytetider var en selvfølgelig ting i alle quiz-bøker. De fleste har sluttet med dette nå. TV mediet styrer langt på vei publikumsinteressen i 2010. De fleste idretter gjør alt de kan for å tilpasse seg denne virkelighet. Hvorfor gjør ikke skøytesporten det. Hele sesongopplegget virker som om det legges opp til at ledere, trenere og utøvere skal få nok tid til å krangle mellom slagene. Hvordan skal en klare å få opp interessen når det nesten ikke er store konkurranser i hele januar og februar utenom OL. World Cup en organiseres på en slik måte at den kun interesserer noen få. Nyttårshelgen som tidligere var en festhelg for skøyter, er nå helt overlatt til de andre vinteridrettene. Kanskje det var en ide å ta en prat med de andre vinteridrettene, særlig skiskyting, for å få ideer om fjernsynstilpassning.

Så noen ideer til debatt. Kanskje er ideene gale, kanskje passer de ikke denne idretten, eller kanskje er de introdusert før. Jeg er imidlertid sikker på at det aller galeste er å fortsette som nå.

Jeg tror man skal skille mer mellom sprint og allround. Da kan man lettere tenke to separate konkurranseprogram med forskjellige utøvere. Sprinten kan gjøres som renere sprint med 100m og 500m som øvelser. 1000m bør avskaffes i denne sammenheng. På banene kan en diagonalt av banen bygge en 100m. arena med 6-8 løpebaner som i friidrett. Jeg er klar over at det vil kreve noe mer av bremsebanen på skøyter enn i friidrett, men det kan løses. En ide kan være å starte på formiddagen med et utslagsopplegg hvor en kommer ned fra 40-50 løpere til et håndterbart antall for kvartfinaler, semifinaler og finaler på beste TV-tid. Finalen kunne bestå av en 100m og en 500m for de 6-8 beste, hvor sammenlagtresultatet avgjør. Om ønskelig kan programmet dubleres over to dager. Alternativt kunne en lage et annet program for dag to, men ikke med lengre distanser enn 500m. Et argument en vil få mot en slik sprintspesialisering er at det vil føre til større fare for bruk av dopingmidler fordi rå styrke blir mer sentralt. Igjen, dette kan løses og må løses, det er foreløpig ingen som har forelått å kutte kule og diskos av samme grunn.

I friidrett er 100m friidrettens formel 1. Alle er fokusert på verdens raskeste mann. Hvorfor skal vi ikke gjøre det samme på skøyter. Hvem er skøytesportens Usain Bolt? Dette vil kreve en mer presis startmetode. Kloke hoder vil helt sikkert kunne lage en avansert startplattform for formålet, mens andre vil tilpasse startmetoden. Atter andre vil se på skøytetypene. Kanskje vil 100m kreve en mellomting mellom dagens lengdeløpsskøyter og hockeyskøyter. Og kanskje vil vi få en konkurranse mellom de beste fra lengdeløp, hockey og bandy. Kanskje vil dette bli muligheten for en norsk hockeyspiller til å ta OL-gull.

Så litt om allround. Dagens konkurranseopplegg oppfattes av alt for mange som drepende kjedelig. Par med to mot to blir for langtekkelig. Her må man finne bedre varianter. Kanskje burde 500m byttes ut med 1000m for ytterligere å skille mellom sprint og allround.

Siden tidenes morgen har løperne gått 400 meters runder rundt den ovale banen. Hva med å bryte med dette mønsteret på minst en av de lange distansene og gå i åtte-tall. Da måtte løperne legge over til begge kanter. Umulig vil noen si, hvorfor det, sier jeg. Hockeyspillerne legger jo over til begge sider hele tiden. En skal heller ikke se bort i fra at en slik anleggsendring ville fremprovosere bedre tekniske løpere. En dristig tanke er også å stille spørsmålet, hvorfor skal banen være flat? Kanskje kunne det være en ide å legge inn en liten høydeforskjell i en sving eller på en langside.

Kjære skøyteledere, få Muller/Bøkko saken ut av verden engang for alle og begynn å forme fremtidens skøytesport. Inviter til ide-dugnader, inspirer folk til å tenke litt freskt, bruk de nye mediene til å få folk til å sende inn kreative ideer istedenfor negative kommentarer om skøytekrangelen.

Tenk om den første virkelige sprintkongen på skøyter kunne være norsk, og at Håvard Bøkko kunne være den første verdensmester på 10.000m med åtte-talls bane. Skal Bøkko oppleve det må dere starte nå. Lykke til.
 

(c) Skøytesport 2012
Webredaktør: Nils Einar Aas
Gjenbruk og reproduksjon av Skøytesports tekst og illustrasjoner er ikke tillatt uten etter avtale med redaksjonen. Ved referanser/linker til våre sider, skal Skøytesport oppgis som kilde og med link til den fullstendige artikkelen. Linkede sider må åpnes i fulle/egne vinduer, og IKKE inne i en ramme/frame eller på andre måter som kan gi inntrykk av at materialet er publisert av eller tilhører andre enn Skøytesport.

Websidene er tilrettelagt og vedlikeholdt av Publikant.