Debatt
Ikke galt, men mangelfullt
Av Per Ivar Henriksbø | 2010-03-26
Petter Thorvaldsen og Odd Gunnar Skagestad er inne på
vesentlige ring når de tenker høyt om hvorfor ikke norske skøyteløpere gjør
det bedre internasjonalt. Jeg tror ikke så mye gjøres galt; snarere tenker
jeg at en del av forklaringen ligger i mangler.
For et år eller så siden, stilte jeg i et innlegg i dette debattforumet
spørsmål rundt svingteknikk, og viste til særlig Martina Sablikova. Viste
blant annet til det jeg har hørt, nemlig at hun og tsjekkerne trener mye på
250-metersbane, der svingene er krappere og krever en teknikk som ligger et
sted mellom 400-metersbane og kortbane. Og som ikke minst Thorvaldsen
påpeker, mye trening på rulleskøyter og kortbane ser ut til å bære frukter,
særlig i USA.
Noen forklarer Håvard Bøkkos stagnasjon med Mueller-bråket og sykdom før
jul. Men kan det hende han ikke trener riktig, og at Mueller-opplegget
heller ikke holdt lenger enn til et visst nivå? Nå skal vi være klar over at
toppidrett er en vanskelig øvelse. Bare se hvordan det svinger i skihopp.
Avstanden mellom å få det til og ikke få det til på skøytebanen, er kort.
I et innlegg for ikke lenge siden, påpekte jeg at norske løpere våger for
lite. På tampen av sesongen så vi tendenser til vågemot av særlig Sverre
Haugli og Hege Bøkko. Løpere uten frykt får før eller siden uttelling.
Håvard Bøkko har derimot vært forsiktigheten sjøl etter nyttår. 500- og
1500-meteren i VM så ut som oppvarming, og det er lite tilfredsstillende å
høre vår fremste toppløpere snakke om mangel på motivasjon og at han
begynner å bli lei. Under et VM!
Foran neste sesong må det kreves av løperne at de slutter med sine sære
meninger og behov, sine ego-trip, og innser at her gjelder det å jobbe
sammen, være kamerater og bestemme seg som lag og enkeltutøvere å bli
vinnere. Under én ledelse. Toppidrett er ikke bare fysikk og teknikk, det er
også en mental øvelse.
Jeg har tillit til at president Vibecke Sørensen og dem som styrer i
forbundet får på plass et regime med autoritet, et regime som både stiller
krav til utøverne og gir rom for individuell tilpasning. Inntil videre er
jeg imidlertid bare betinget optimist.
|