Debatt

Hvem blir olympiske mestere?

Av Steinar Åge Brenden  |  2010-01-19

Mange ser olympiske medaljer som det største av alt i idretten. Ikke minst gullmedaljer. Selv er jeg mest opptatt av hurtigløp på skøyter. Blar vi i bøkene finner vi en kvinne på toppen av gullmedaljelisten, Lidija Skoblikova Sovjetunionen med 6 medaljer av edleste sort. Hun vant 1500 og 3000 meter i Squaw Valley i 1960, det året kvinnelig hurtigløp stod på programmet første gangen. Fire år senere, i Innsbruck, tok hun like godt alle 4 gullmedaljene. I 1980 tok Erik Heiden 5 gullmedaljer, rekord i gullfangst i ett og samme OL. Claudia Pechstein, Tyskland har 5 gull (9 medaljer i alt), finnen Clas Thunberg 5 gull (7 medaljer i alt), senere har Bonnie Blair fra USA tatt 5 gull (6 medaljer i alt), Ivar Ballangrud 4 gull (7 medaljer i alt), Johann Olav Koss 4 gull (5 medaljer i alt), Jevgenij Grisjin er Sovjetunionens store mann med sine 4 gull (5 medaljer i alt). La oss til sist ta med tyske Gunda Niemann-Stirnemann, hun har 8 olympiske medaljer, derav er 3 gull.

Flest olympiske medaljer i hurtigløp, uansett valør, har Claudia Pechstein. Dobbelt trist at den sympatiske løperen har gått i dopingfella.

På kvinnesiden har Norge tatt to medaljer i olympiske skøyteløp. Vår dronning Bjørg Eva Jensen er vår eneste gullvinner, mens Lisbeth Korsmo har bronse. Begge disse medaljer er vunnet på 3000 meter.

I siste OL, i 2006 i Torino, ble det ingen gullgrossister. Men italieneren Enrico Fabris fikk med seg to gull, på 1500 meter og i lagtempo. I kvinneklassen fikk den canadiske skøytedronningen Cindy Klassen med seg hele 5 medaljer, derav et gull.

I februar vil en ny olympisk batalje finne sted, denne gang ved Richmond ved Vancouver i Canada. Banen der vil ikke innby til verdensrekorder. Det så vi under VM – enkeltdistanser som gikk i mars i fjor, og som også var prøve – OL. Dette kommer av at banen ikke ligger høyt, den ligger nesten i havnivå. Vil banen favorisere noen løpere? Canada er blitt en sterk skøytenasjon. De vil ha fordelen med hjemmebane, det lille ekstra trykk fra publikum. Kanskje vil USA ha en liten fordel? Det at ikke banen er lynrask kan kanskje gi noen fordeler for våre egne løpere? Kanskje ligner hallen i Richmond litt på Vikingskipet? Men denne gangen kan ingen sies å være soleklare favoritter. Da har jeg ikke har glemt Sven Kramer og Shani Davis.

Skal vi vurdere kandidatene på de ulike distanser, har vi fem verdenscupstevner, EM og sprint – VM å bygge analysene på. Men det er et langt sprang fra sprint – VM til OL åpnes. Mye kan skje med formutviklingen til de ulike løpere. Og vi har skader og sykdom. Og det kan være fall eller andre uhell under selve konkurransene. Overraskelser vil vi alltid få. Det er dette som gjør det hele så spennende.

På 500 meter for kvinner har vi en knapp favoritt i Jenny Wolf. Denne kraftbunten fra Tyskland er typisk sprinter, 31 år gammel, egentlig bare god på 500 meteren. Aller best er hun kanskje på 100 meter, men dette er ingen olympisk øvelse og også ute av worldcup. Hun har i denne sesong satt verdensrekord med 37.00. Dette varsler at en barriere er i ferd med å brytes. Men hun vil få sterk kamp med kinesiske Beixing Wang. Men jevnt over tror jeg på Wolf. Og i OL gås det to 500 meter, dermed vil tilfeldighetene bli mindre. Dette går i Wolf sin favør.

500 meter herrer er en meget åpen øvelse. Å spå en vinner blir rein tipping. Selv har jeg stor sans for Kyu - Hyuk Lee fra Korea. Han er sprintverdensmester to ganger, og har masse erfaring. Jeg hadde æren av å se han bli verdensmester i Vikingskipet i 2007. Under OL vil han være nesten 32 år. Ser vi på de sprintløp som er gått før i sesongen er alt åpent, vinnerne har vekslet. Vi har Kang - Seok Lee, også fra Korea. Tucker Fredricks fra USA, Nagashima fra Japan, Kato også fra Japan. Ja vi skal heller ikke se bort fra finnen Mike Poutala. Enda flere kan nevnes, men jeg står ved Kyu – Hyuk Lee. Sprint – VM i Japan var noe b – prega. Det endrer ingenting på mine tips. Det viser at Kyu – Hyuk Lee er sterk, han tok sitt tredje sprint – VM. Og blant kvinnene tegner koreanske Sang-Hwa Lee seg som en outsider

1000 meter for kvinner mener jeg vil gå til en hjemmeløper, Christine Nesbitt. Hun er født i 1985 og begynte som kortbaneløper. I årets verdenscup har den tidligere verdensmester i lagtempo imponert og vunnet alt på distansen. Jeg tror Nesbitt har alle kort på sin hånd. Som en liten outsider vil jeg føre opp unge Annette Gerritsen fra Nederland.

Herrenes 1000 meter har om mulig en enda større favoritt, den fargede kongen Shani Davis. Han har som Nesbitt vunnet alle 1000 meter i worldcup. Og hans verdensrekord på 1.06.42 fra Salt Lake den 7.mars 2009 er meget sterk. Jeg ser ingen utfordrer til amerikaneren, men 1000 meter er en vanskelig distanse, farten er stor hele veien og uhell kan skje. Men Davis er stødig på beina og tuller aldri på vekslingssiden eller slikt. Skulle jeg peke på en outsider, er det landsmannen Trevor Marsicano om han finner samme form som i fjor. Hjemmefavoritt må være Denny Morrison. Sprint – VM fortalte veldig lite om mulig utfall på denne distansen.

1500 meter for damer er en mer åpen øvelse. Igjen må jeg stoppe ved Christine Nesbitt. Under løpene i Salt Lake før jul oppnådde hun tiden 1.52.76. Ikke langt unna Klassens verdensrekord. Nesbitt og Kristina Groves, også Canada, står med to seier hver i verdenscupen. I Heerenveen vant Ireen Wüst. Canada kan godt ta dobbeltseier på denne distansen i Richmond. Men jeg har tro på Wüst med sin uvanlig flotte og kraftfulle stil. Og hun går på en måte som forsinker utvikling av melkesyre. Dette har hun til felles med Sablikova og Kramer. Outsidere på distansen er Cindy Klassen og Anni Friesinger-Postma, dersom disse løperne finner frem til gammel form. Shani Davis, den fargede skøytekongen, har satt verdensrekord på 1500 meter i Salt Lake i desember. Tiden 1.41.04 var en forbedring på 76 hundredeler av egen rekord. Dette gjør tiden til en av de sterkeste av alle verdensrekorder. Og Davis har vunnet fire av fem verdenscupløp denne sesongen. I Calgary ble Davis slått av landsmann Chad Hedrick med fem hundredeler. Nettopp Hedrick er en utfordrer, hvis han får orden på sin noe uryddige stil. Og Håvard Bøkko har medaljesjanse, men gull tør jeg ikke vedde på.

Damene er alene om å gå 3000 meter i OL. Her har jeg to favoritter Stephanie Beckert fra Tyskland og Martina Sablikova, Tsjekkia. I verdenscupen har de to seier hver. Beckert, som bare er 21 år gammel, har sugende avslutninger på langdistansene. Under 5000 meter i Vikingskipet under VM i fjor, la jeg merke til at hun gikk rundetiden ned på slutten av løpet. Dette har hun også gjort i år, hun har vist stor fremgang. Sablikova, europamester og verdensmester, mangler enda olympisk gull. Hun er uvanlig slank og elegant, med en løpestil som hemmer utvikling av melkesyre. Under verdenscupen i Berlin var hun svært suveren på distansen. Dette gjentok hun under EM. I samløp satte hun Beckert til veggs, forspranget var på 6 sekunder. Ut fra dette løpet er hun klar favoritt. Norges egen dronning Maren Haugli bør komme inn på poengplass.

På damenes 5000 meter er de samme løperne favoritter. Under verdenscupen i Vikingskipet i november var Sablikova to sekunder foran Beckert. De leverte begge sterke løp på 6.50.07 og 6.52.79 og var suverene. I EM var Sablikova klar vinner med 6.59.44, Beckert fulgte opp med 7.04.55. Jeg holder Sablikova som klar favoritt. Dette er Maren Hauglis distanse, under EM var avstanden til toppen knappet inn fra 18 til 13 sekunder. Fortsetter formstigningen kan en bronse være mulig. Selv om jeg har mine tvil.
Herrene har gått fire 5000 meter i verdenscupen. Sven Kramer vant de tre løp han deltok i. Men under løpene i Salt Lake sto nederlenderen over. Der slo italieneren Fabris til for første gang i år. Han fikk bestetid så langt i sesongen med 6.06.06. Heller ikke mye bak verdensrekorden. Men under EM på Hamar vant igjen Kramer med 6.19.78, Fabris fikk 6.22.44. Kramer jakter sitt første olympiske mesterskap, han blir vanskelig å slå. Og Håvard Bøkko kan ta medalje. Synd med fallet i EM, det gjør det vanskelig å vurdere hallingdølens styrke.

10 000 meter. Dette er guttas distanse, og her er Sven Kramer klar favoritt til gullmedalje nummer to. Under verdenscupen på Hamar gikk han inn til 12.50.96, meget bra på denne isen. Dette kunne blitt verdensrekord i Calgary eller Salt Lake. Tittelforsvarer Bob de Jong har gått gode langdistanseløp, men greier neppe Kramer. Under EM tok Kramer sin fjerde strake tittel, noe ingen før har klart. Han så ut til å vinne de to lengste distansene som han ville. Også på denne distansen regner jeg medalje til Bøkko.

Lagtempo kan bli en meget spennende øvelse i Richmond. I dameklassen regner jeg med gull til Canada. De har vunnet to av tre verdenscupløp og i Calgary satte de ny verdensrekord med 2.55.79. I Salt Lake tapte de knapt for Russland. De canadiske damene kan også dra nytte av hjemmebane. I herrenes lagtempo er alt åpent. Verdenscupløpene har ikke gitt noen avklaring. I Heerenveen vant USA, i Calgary Nederland og i Salt Lake Norge. Jeg holder en knapp på Nederland, de har bestetiden i år med 3.38.05, men Norge og også Sverige kan ta medalje. Jeg synes Sverige gjør fremskritt denne vinteren.

Håvard Bøkko kan faktisk greie fire medaljer i Richmond. Men blir noen av disse gull?

Under EM på Hamar studerte jeg en del løpere ganske nøye. Jeg gjorde opptak og så på løp i ettertid. Jeg bet meg merke i fire løpere: Kramer, Sablikova, Fabris og Wüst. De har en teknikk som ligner hverandre, løpesettet hindrer/forsinker utviklingen av melkesyre. Så det er neppe tilfeldig at disse besetter de fire gjeveste plassene på podiet. Derfor vil de også forsyne seg fra medaljebordet i Richmond.

Ingen løper vil nå opp til Lidija Skoblikovas seks olympiske gull denne gangen. Men Christine Nesbitt kan ta tre gull om hun går lagtempo. Det samme kan Shani Davis eller Sven Kramer gjøre. Hvis også de går lagtempo for sine landslag.

Vil noen kunne komme opp på Eric Heidens nivå med fem gull i samme leker? Innføring av lagtempo gjør jo at seks gull teoretisk er mulig. Men dette vil aldri skje. Etter innføring av mesterskap på enkeltdistanser har spesialiseringen på distansene økt. Dette reduserer muligheten for å utvikle løpere av Heidens nivå.

Shani Davis har sagt at han vil gå alle distanser i Richmond. Det tyder at han føler seg sterk. Men noen kopi av Heiden blir det ikke.