Debatt

Tålmodighet og nøktern optimisme

Av Rune Olav Vetås  |  2011-03-14

Per Ivar Henriksbø og jeg er enige om at norsk skøytesport trenger å se seg om etter nye løpere med potensial for langdistanse, men når det gjelder helheten, mener jeg at Henriksbø maler bildet i vel mørke farger.

Det blir feil å nytte plasseringen til lagtempolaget i VM enkeltdistanser som målestokk for tilstanden i norsk skøytesport. På det norske herrelaget var en av løperne tydelig ute av form. Plasseringen kunne kanskje blitt bedre om man hadde satt inn den alternative løperen, selv om vedkommende hadde gått 10.000 dagen før, men dette blir etterpåklokskap.

Den beste målestokken for tilstanden i norsk skøytesport er hvor løperne står ved utløpet av sesongen i forhold til hvor de stod ved innledningen til sesongen. En rekke løpere har vist bemerkelsesverdig fremgang denne sesongen. Ikke minst gjelder dette Ida Njåtun, som har forbedret sine personlige rekorder med nær sekundet på 500, 3 sekunder på 1500, 11 sekunder på 3000 og et halvt minutt på 5000. Njåtun har vist et potensial for allround som vi aldri har sett maken til på kvinnesiden i norske skøytesport, så her gjelder det å se det positive fremfor å henge seg opp i at enkeltresultater ikke alltid blir slik man håper.

Det er ingen hemmelighet at Håvard Bøkko var sterkt knyttet til forrige landslagstrener, og tidspunktet og måten forrige landslagstrener forsvant ut på kan også ha bidratt til at Bøkko vil måtte trenge noe tid før han får ut sitt ypperste under en annen trener. Men tross alt har Bøkko denne sesongen både i VM allround og VM enkeltdistanser vist evne til å vært best når det gjelder som mest, og det er en god egenskap. Det må være lov å håpe at Bøkko kan komme enda sterkere tilbake i allround neste sesong, og det må han også gjøre for å møte utfordringen fra den nye generasjonen løpere fra USA og Nederland. De raske unge nederlenderne Verweij og Blokhuijsen fremkaller minner om de tider da Nederland dominerte allround fullstendig med Ritsma og Postma. Det gjelder for Bøkko å være på hugget fra første distanse. Med Hänninen som sprinttrener og Hvammen som lagkamerat burde det være grunnlag for Bøkko å henge med på 500.

Den fremgang vi har sett hos en rekke av våre yngre løpere denne sesongen, gir grunnlag for nøktern optimisme foran neste sesong, både med hensyn til internasjonale plasseringer og forbedring av personlige rekorder. Men samtidig er det viktig å utvise tålmodighet og la løperne få utvikle seg gradvis frem mot toppen internasjonalt. Å holde jamrekonsert hver gang tider og plasseringer ikke blir helt slik man håper, bringer ikke norsk skøytesport en eneste millimeter fremover. Ikke på mange år har norsk skøytesport hatt bedre grunnlag for positive forventninger til kommende sesong. Men først må vi lide oss gjennom noen måneder med ballsparking og andre mistrøstige aktivitetsformer som knapt fortjener å kalles idrett.