Debatt

Slipp trollmannen fri

Av Terje Vatn  |  2011-12-11

Som skøyteentusiast med skøytene nærmest påskrudd fra fødselen, har jeg levd og åndet med denne idretten siden femtitallet. Jeg hadde gleden selv som aktiv å oppleve Bislettbrølet. Min karriere var kort, men aldri har skøytesporten, fornemmelsen av denne sportens magiske vibrasjoner, spenninger og gleder fortapt seg med årene. Det lever noe innbakt i denne sporten som jeg tror aldri vil endre seg eller dø. Det handler om dens egenart, balansen på en knivegg.

På toppnivå i dagens skøyteverden står ikke utøveren alene. Et nettverk av hjelpere følger landslaget. Den enkelte utøver og bidrar med ulik kompetanse for å gi løperne optimale treningsforhold så det blir et høyt kvalitetsnivå på laget. Men enerne, med mesterpotensialet i seg, skinner av noe eget. Det er noe ved dem, en egenhet av mental energi, en egen løpsteknikk, og ikke minst en evne til å gi det lille ekstra – gå i kjelleren, om ikke enda dypere.

Slik har vi sett en viss nederlender de siste årene herje med sine konkurrenter, ved siden av sin særegne kraftoverføringsteknikk og ruvende skikkelse, er det ikke minst psyken, karakteren, hans fandenivoldske energi og utstråling av sterk selvtillit som gjør han til mester. Det er mulig han er på hell. Det kan nærme seg kulmen. Det tar jo naturlig slutt en gang. Men vi har fortsatt Håvard Bøkko på vei opp. Han er fortsatt sulten. Og mange unge løpere er på vei.

Vi har sett Håvard vise sitt stortalent, mange ganger, også i samløp med den umenneskelige nederlenderen. Håvard er mer menneskelig og overgår sjelden seg selv. Han har liksom ikke den rette «faen» i seg. Men det er det en annen som har. En som ser på Håvard som sin egen sønn. En som har lidenskapen synlig helt ut sin i sin rufsete manke, som stråler av besettelse, som i sin natur er ganske unorsk, en fargerik personlighet, men som av og til tråkker over, og som derfor er fortrengt fra sidelinjen.

Peter Mueller har trollmannens egenskaper, og kan formidle det rette mantra, de riktige signalene til rett tid. Han har en personkjemi med Håvard som når det gjelder, når rumpa løfter seg, melkesyra fermenterer musklene, og rødfargen flammer opp i det bleke ansiktet, kan løfte Håvard mentalt, til å overgå seg selv, bli uslåelig. Det er han som kan forløse restpotensialet, gjøre Håvard til en fortjent mester.

Idrettskonkurranse handler om fysiske begavelser, trening, talent og så videre, men er du ikke i mental, psykisk balanse, har du ikke den rette godfølelsen, når du ikke toppen. Derfor: Slipp Mueller fri! Vi trenger han på sidelinjen sammen med Håvard. Slipp prinsippene, eller hva det er skøyteforbundet argumenterer med. Skøytesporten trenger trollmenn som Mueller. Han skaper underholdning, forventninger, spenning, entusiasme.

Når alt kommer til alt handler det om å hente opp de siste subtile marginene, som noen har evne til å trylle fram.

Det handler om magi.