Debatt

Veien ut av krisen

Av Harald Aksnes Lervik  |  2012-02-27

Skøytesporten opplever fallende publikumsinteresse, og blir stadig nedprioritert som TV-idrett, selv på NRK som tapetserer helgene med vinteridrett.  Krisen forsterkes av media, med NRKs kommentator i spissen, som har vist en utrolig evne til å skape en negativ stemning i TV-ruta på nesten hvert eneste skøytemesterskap de seneste årene.  

Den virkelige krisen har imidlertid vært skapt av en serie av feilaktige beslutninger og mangel på innovative løsninger over mange år. Veien ut av krisen behøver ikke å være lang, og den er slett ikke vanskelig å se. Det er ikke selve skøytesporten det er noe galt med, men i all hovedsak hvordan de internasjonale turneringene er organisert, og hvordan de store turneringene er satt sammen og fordelt gjennom sesongen.

Det er rikelig lærdom å hente fra andre, store vinteridretter som høster stor suksess.  Både alpint, hopp, langrenn og skiskyting har funnet en attraktiv form med en verdenscup som gir betydelig eksponering gjennom hele sesongen, toppet med et VM som sesongens høydepunkt, enten hvert år eller annethvert år. 

Et av de største feilgrepene som har vært gjort de siste årene, har vært den stadige trenden med å redusere antall deltagere og antall løpere som får lov til å fullføre et mesterskap. Tanken skal åpenbart vært å spisse arrangementene slik at kun de beste løperne fyller TV-ruta. Dette har vært en misforstått og svært mislykket strategi.  Mange nasjoner opplever at dere løpere ikke slipper til, med det resultat at skøyteinteressen daler hos publikum som gjerne vil se sine løpere i aksjon. Alle de andre, store vinteridrettene har økt sin interesse nettopp ved å slippe alle nasjoner til. Se bare på skiskyting, langrenn og alpint!  Skøyteløp slipper i tillegg å slite med ustabilt vintervær, en klar fordel i forhold til (spesielt) hopp og alpint.

Det har vært mye mas om for lange stevner, men ærlig talt: Vi elsker denne sporten og vil gjerne se flere løpere fra flere nasjoner utvikle seg til gode løpere gjennom internasjonal matching. Vi vil gjerne se talenter fra Kina, Frankrike og Finland delta i de internasjonale mesterskapene. Husk hva dette har å si for interessen og rekruttering for disse nasjonene.  Hvem vil satse på en idrett der nåløyet for å konkurrere internasjonalt er så smalt at mange aktive, til og med hele nasjoner, til slutt gir opp? Hvordan skal skøytesporten øke sin utbredelse, og ikke minst sitt økonomiske fundament, gjennom salg av TV-rettigheter, skaffe inntekter fra sponsorer og salg av reklameplass, når store nasjoner ikke slipper til?  Det er ikke vanskelig å se hvordan skøytesporten har ødelagt for seg selv.

Det er ingen sak å sette sammen et arrangement slik at de antatt beste går samlet.  De klarer det uten problemer i alpint, langrenn og skiskyting, så hvorfor skal det være så vanskelig på skøytebanen?  

Vi sett mer eller mindre desperate forsøk på å redde skøytesporten ved å innføre nye øvelser. Denne sesongen har fellesstart vært forsøkt, og viser med all tydelighet at de som styrer denne idretten, ikke forstår hvor skoen trykker. De fleste innser heldigvis at dette er et feiltrinn.  Nok en gang: Det er ikke øvelsene det er noe galt med! 

Gi oss verdenscup hver helg gjennom sesongen.  Når verdenscupen på mellom- (1500) og langdistanser (5000/10000) tar pause fra starten av desember til februar, er det ikke rart at publikum faller fra. Hvilken annen idrett tar pause i verdenscupen i over to måneder midt i sesongen? Gi oss minst 12 verdenscuphelger hver sesong. Det er rikelig med flotte innendørs haller å konkurrere i!

Jeg har tidligere etterlyst en verdenscup som kårer en sammenlagtvinner. Alle andre idretter har det, så hvorfor ikke skøyter? Dette gjør det mulig å arrangere sammenlagt øvelser innenfor en verdenscuphelg.  Ikke nødvendigvis på fire distanser, men kanskje på to eller tre?  Her er variasjon nøkkelordet, slik at mange løpere med ulike kvaliteter har mulighet til å kjempe om verdenscupseieren. Det er en fornyelse sporten virkelig trenger!

Konseptet med å la regionale mesterskap fungere som kvalifisering til allround VM har også slått uheldig ut. Det er kun i Europa vi har tradisjon for et regionalt mesterskap, mens både Amerika eller Asia arrangerer disse som rene kvalifiseringsløp. I USA/Canada har flere av de beste løperne uteblitt de siste sesongene, og i årets kvalifisering i Asia stilte for eksempel ikke Kina med noen løpere fordi stevnet gikk samtidig med Chinese Winter Games. Ettersom Asia er avspist med en kvote på kun to løpere i VM, innså vel Kina at de uansett hadde små sjanser for å kvalifisere seg.  Når nåløyet er så trangt for i det hele tatt å få delta i et VM, er det ikke rart at skøytefamilien blir mindre med årene!

Et VM skal være årets høydepunkt for idretten. Det er ikke alltid like lett med hele tre verdensmesterskap hver sesong. Et av tiltakene som bør vurderes, er å samle alle verdensmesterskapene under samme tak, der hele skøytefamilien og TV-seerne er samlet til ett, stort arrangement som er skøytesporten verdig. La oss få en 10-dagers VM-fest der alle nasjoner kan delta, med alle enkeltdistanser, allround og sprint-VM hvert år!

Jeg håper at lederne innen skøytesporten, både nasjonalt og internasjonalt, er i stand til å innse hvilke grep som må tas, og har vilje og evne til å gjennomføre tiltakene. 

Det er en vei å gå, men veien ut av krisen er lett å få øye på.