|
|
|
|
Forbundsstyrets vedtak om å foreslå for ISU-kongressen 2004 at 10000 m i EM/VM allround menn erstattes med 3000 m og tilsvarende 1000 m i stedet for 5000 m for kvinner har – ikke uventet – skapt store bølger i skøytedebatten, og demonstrert for alle og en hver at skøytesporten har mange tilhengere som er svært opptatt av disse spørsmålene. Personlig er jeg sterk tilhenger av å beholde det nåværende mesterskapsprogrammet. Allround-EM og VM er i dag de ISU-mesterskap i hurtigløp som samler størst interesse, både publikums- og TV-messig. Så hvorfor forandre på noe som er en suksess? Vi trenger å fornye oss, men vi kan innføre nye elementer i skøytesporten uten å røre ved det som ser ut til å fungere godt i dag? Hva med å se nærmere på Sprint-VM, for eksempel. Er det naturlig/logisk at sprinterne skal ha et sammenlagtmesterskap? Har vi her en gyllen mulighet til å legge inn nye øvelser som sprintstafett, fellesstart, lagtempo, jaktstart m.m. Det at man er tilhenger av det nåværende allround-konseptet betyr ikke nødvendigvis at man er mot enhver form for endring av skøytesporten... Mitt hovedanliggende ved denne anledning er imidlterid ikke å kaste meg inn i 10000 meter-debatten. Jeg har registrert at det er tatt et initiativ til å få innkalt til ekstraordinært skøyteting for å få diskutert denne saken, og da stiller jeg spørsmål om dette virkelig er fornuftig bruk av Skøyte-Norges ressurser? Jeg vil i stedet forsøke å skissere en alternativ måte å få en organisasjonsmessig forsvarlig behandling av dette viktige spørsmålet. Formelt sett åpner § 13 i forbundets lov for avholdelse av ekstraordinært ting, når minst 1/3 av de NSF-tilsluttede stemmeberettigede lag forlanger det. Når det gjelder ISU-forslag, heter det i § 15 at forbundsstyret skal legge fram for tinget eventuelle forslag til ISU-kongressen. Imidlertid heter det videre: ”Forbundsstyret kan fremme forslag til ISU-kongressen i saker som blir aktuelle etter at forbundstinget er holdt, uten at det er forelagt tinget”. Nå kan man saktens diskutere hva som ligger i begrepet aktuelle, men siden det nye skøytestyret ble valgt på vårt siste ting i Arendal i juni i år, mener jeg at lovebestemmelsens intensjon er å gi nyvalgte styrer en mulighet til å fremme forslag til neste ISU-kongress. Min konklusjon er at det nåværende styret ikke har gjort noe som er ulovlig i henhold til vårt lovverk. Hva sier så ISU’s lovverk om forslag til ISU-kongressen: - Forslagfristen er 1. desember - Kongressens agenda med innkomne forslag skal sendes ut til ISU-medlemmene innen 15. februar - Forslagstillere har rett til å endre sine innsendte forslag innen 15. mars - Disse endringene skal offentliggjøres av ISU innen 15. april
I tillegg kan selvsagt enhver forslagstiller trekke sine forslag. Trekkes forslaget i god tid før 15. februar vil det ikke bli offentliggjort. Ellers er det meget vanlig at forslag trekkes av forslagstiller under selve kongressen og dermed undras behandling. Neste års ISU-kongress – forøvrig den 50. i rekken – arrangeres i Scheveningen, Nederland fra 7. til 11. juni 2004. I forkant av ISU-kongressen skal Norges Skøyteforbund avvikle sitt ledermøte. I vårt lovverk, § 2, punkt 3, heter det: ”Saker som kretser og lag ønsker behandlet på ledermøtet må sendes til forbundsstyret innen 30. april det år ledermøtet holdes.” Isteden for å bruke unødige krefter og ressurser på å få til et ekstraordinært skøyteting, foreslår jeg at saken fremmes til ledermøtet (hvis ikke forbundsstyret trekker ISU-forslaget innen den tid). Da kan vi få en skikkelig debatt med ”trøkk” i på ledermøtet om både forbundsstyrets forslag samt andre viktige ting vedrørende hurtigløpssporten som publikums- og TV-produkt. Den debatten ser undertegnede virkelig fram til, den kan bli både morsom og fremtidsrettet! Hvis ledermøtet går mot forbundsstyrets forslag, ser jeg det som naturlig at vår delegasjon på ISU-kongressen trekker forslaget før behandling som en konsekvens av dette. Ved å følge en slik prosedyre mener jeg at vi oppnår følgende: - sparer Skøyte-Norge for kostnadene med å avholde ekstraordinært ting - skaper et innhold på ledermøtet som vil engasjere og som kan legge grunnlag for fremtidige ISU-forslag om ISUs mesterskapsprogram - sikrer en meget tilfredsstillende organisasjonsmessig behandling av styrets ISU-forslag |